Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
54 treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
spirrevipp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
foreldet
spirre
‘sprette’ og kanskje
III vippe
eller
lydord
Betydning og bruk
liten, spinkel mann
eller
gutt
Artikkelside
sik
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
III sík
Betydning og bruk
liten myr med sivende vann
Artikkelside
safari
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
arabisk
safara
‘reise’ (III)
;
fra swahili,
egentlig
‘karavanereise’
Betydning og bruk
ekspedisjon (opprinnelig i Afrika) for å se på
eller
drive jakt på ville dyr
Artikkelside
andantino
2
II
adverb
Uttale
andantiˊno
Opphav
fra
italiensk
,
diminutiv
av
III andante
Betydning og bruk
i musikk: litt fortere enn
andante
(
2
II)
Artikkelside
Nynorskordboka
40
oppslagsord
veum
substantiv
ubøyeleg
Opphav
etter
norrønt
vargr í véum
,
véum
dativ
fleirtal
av
vé
‘ve’ (III)
Tyding og bruk
berre i
uttrykk
Faste uttrykk
varg i veum
i
norrønt
tid: fredlaus mann
Artikkelside
uhyre
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
av
III uhyre
Tyding og bruk
uhyggjeleg fabelvesen
;
stort og skremmeleg dyr
Døme
møte eit uhyre
uhyggjeleg, fælt menneske
Døme
han er eit uhyre (når han blir full)
Artikkelside
ukvemsord
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
;
av
ukvæm
kanskje delvis omlaga av
eldre
dansk
ukvædensord
,
samanheng
med
III kvede
i
eldre
tyding
‘seie’
Tyding og bruk
skjellsord
Døme
få høyre berre ukvemsord
Artikkelside
tærig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
kanskje frå
lågtysk
terig
‘velseda, artig’,
samanheng
med
III tære, tire
Tyding og bruk
rar
,
artig
,
morosam
Døme
ein tærig kar
;
det skal bli tærig å sjå
;
det er så tærig med det
nett
(
2
II)
,
lagleg
,
praktisk
Døme
ein tærig kjelke
Artikkelside
tærande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
presens partisipp
av
tære
(
2
II)
;
i
tyding
3 mogleg av
III tære
Tyding og bruk
som tærer
;
gnagande, slitande,
nedbrytande
Døme
ein tærande sjukdom
;
tærande lengt, sorg
som
adverb
:
eitrande
Døme
tærande sint, vond
som
adverb
:
overlag
(
2
II)
,
utifrå
Døme
tærande fin, god
Artikkelside
tuss
,
tusse
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þurs
og
þuss
;
i
tyding
3 påverka av
III tusse
Tyding og bruk
underjordisk vette, haugbu
Døme
berg
tuss
;
haug
tuss
;
tru på tussar og troll
;
vere plaga av tussane
i norrøn
mytologi
:
troll
,
jotun
Døme
rim
tuss
pusling
(
3
III)
,
tusseladd
,
stakkar
;
tosk
Artikkelside
trulle
trulla
verb
Vis bøying
Opphav
avlydsform til
III trille
og påverka av
II rulle
Tyding og bruk
trille
(
3
III)
,
rulle
(
2
II)
;
dette i koll
Artikkelside
tritt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
tysk
‘gang, spor, steg’,
samanheng
med
III tre
Tyding og bruk
i
uttrykk
Faste uttrykk
halde tritt med
halde følgje med; utvikle seg i samsvar med
Artikkelside
trille
4
IV
trilla
verb
Vis bøying
Opphav
italiensk
trillare
, kanskje
samanheng
med
III trille
Tyding og bruk
syngje, spele triller
songarinna var god til å trille
;
fuglane trilla og song
i
presens partisipp
:
ein trillande lått
–
ein lått som minner om triller
Artikkelside
toning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å tone (
særleg
III,3)
Døme
toning for å endre hårfargen
;
toning av fotografi
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100