Bokmålsordboka
sik 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sik | siken | siker | sikene |
| hunkjønn | ei/en sik | sika | ||
Opphav
samme opprinnelse som sik (3Betydning og bruk
liten myr med sivende vann