Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
113 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

hale 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hali

Betydning og bruk

  1. bøyelig, ofte lang og smal, kroppsdel i bakenden på visse dyr;
    Eksempel
    • logre med halen
  2. noe som ligner på en hale (1, 1)
    Eksempel
    • halen på flyet ble helt ødelagt;
    • kometen har en lang, lysende hale
  3. noe som følger etter noe
    Eksempel
    • de hadde en hale med unger etter seg

Faste uttrykk

  • med halen mellom beina
    som viker unna;
    skamfull, engstelig
    • stikke av med halen mellom beina
Artikkelside

neseparti

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. område av ansiktet hvor nesa er, på mennesker og visse dyr
    Eksempel
    • være hoven og forslått rundt nesepartiet;
    • skreien er spissere i nesepartiet enn vanlig torsk
  2. framspringende, spisst område av noe
    Eksempel
    • et lyn slo ned i nesepartiet på flyet
Artikkelside

nødlande

verb

Betydning og bruk

lande på første og beste sted på grunn av motorskade, drivstoffmangel eller lignende
Eksempel
  • flyet måtte nødlande på et jorde
Artikkelside

nødlanding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å nødlande
Eksempel
  • flyet foretok en nødlanding
Artikkelside

spak 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lavtysk spake ‘hjuleike’

Betydning og bruk

  1. stang til å flytte tunge ting med, til å drive gangspill, vinsj med
  2. stang til å styre, betjene mindre fly, visse maskiner og lignende med
    Eksempel
    • kapteinen satt selv ved spaken – styrte flyet;
    • spakene på en gravemaskin;
    • girspak;
    • et kontrollbord fullt av lamper og spaker

Faste uttrykk

  • bak spakene
    • med betjeningen av et fly eller annet kjøretøy
      • min første gang bak spakene i et fly
    • i musikk og film: med ansvar for miksebordet
      • bandet hadde en gudbenådet lydtekniker bak spakene
Artikkelside

lengdeakse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

akse som går etter lengderetningen av noe
Eksempel
  • flyet roterer om sin lengdeakse
Artikkelside

lokalisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lokalisere

Betydning og bruk

  1. det å peke ut stedet for noe
    Eksempel
    • den siste bekreftede lokaliseringen av flyet
  2. det å plassere noe geografisk
    Eksempel
    • lokaliseringen av nye boligområder
  3. det å avgrense noe til et visst område
Artikkelside

lande 1

verb

Opphav

av land (1

Betydning og bruk

  1. komme ned på bakken (eller vannoverflaten) fra lufta
    Eksempel
    • flyet har landet;
    • ørnen landet på hustaket;
    • lande på alle fire
  2. komme inn til land fra sjøen
    Eksempel
    • Leiv Eiriksson landet i Vinland
  3. i overført betydning: komme i normal sinnstilstand etter en sterk opplevelse
    Eksempel
    • først nå har hun landet etter VM-gullet
  4. i overført betydning: komme fram til (noe abstrakt);
    ende
    Eksempel
    • vi landet på forslaget fra komitélederen
  5. føre ned på bakken (eller vannoverflaten) fra lufta
    Eksempel
    • piloten landet flyet trygt
  6. føre i land fra fartøy;
    Eksempel
    • forbud mot å lande fangsten utenlands
  7. i overført betydning: sikre seg;
    Eksempel
    • arbeide hardt for å få landet avtalen
Artikkelside

landing 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å lande (1
Eksempel
  • flyet gikk inn for landing;
  • landing av fisk fra trålere;
  • de fryktet en hard landing for økonomien
Artikkelside

at 1

subjunksjon

Opphav

norrønt at, trolig av þat ‘det’

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som gir en indirekte framstilling tilsvarende en fortellende hovedsetning
    Eksempel
    • hun sier at det snør;
    • mange mener at levestandarden er høy nok;
    • presidenten sa at alle måtte gjøre sitt for landet;
    • han beklager seg over at prisene er så høye
  2. innleder en beskrivelse eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
    Eksempel
    • det at hun kom for sent, var veldig irriterende;
    • det faktum at de avdekket en systemsvikt, var svært graverende;
    • politikken var basert på premisset at oljeprisen bare skulle øke
  3. innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i oversetningen
    Eksempel
    • det er trist at hun ikke kan komme i morgen;
    • det viste seg at løven hadde rømt
  4. innleder en sammenligningssetning etter enn (1 eller som
    Eksempel
    • laget er ikke bedre enn at vi kan slå dem;
    • det er bedre at folk sykler, enn at de kjører bil;
    • de oppfattet det som at forelesningen var slutt
  5. innleder en leddsetning som uttrykker følge;
    Eksempel
    • hun ble så glad at hun danset;
    • det gikk så fort at det kilte i magen;
    • de ble så forsinket at de ikke nådde flyet
  6. innleder en leddsetning som uttrykker følge, måte, hensikt eller årsak, ofte sammen med en annen subjunksjon eller preposisjon;
    Eksempel
    • jeg er så glad at du kom
  7. brukt i utrop
    Eksempel
    • at du tør!
    • at de kunne være så dumme!
    • at du ikke har fortalt oss dette før!
    • de er så fine, at!
Artikkelside

Nynorskordboka 65 oppslagsord

høgd, høgde 1

substantiv hokjønn

Opphav

av høg (1

Tyding og bruk

  1. utstrekning oppover;
    til skilnad frå breidd (1, 1) og lengd (1)
    Døme
    • høgd: 1,80 m;
    • vekse i høgda
  2. nivå i høve til eit lågare nivå
    Døme
    • flyet taper høgd
  3. stad eller nivå høgt oppe;
    høgare luftlag
    Døme
    • sveve i høgda
  4. terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden;
  5. høgareliggjande strøk eller lende
    Døme
    • feire påske i høgda
  6. i idrett: høgdehopp sjå høgde (2
    Døme
    • hoppe høgd;
    • han var best i høgd
  7. horisontal avdeling av noko;
    Døme
    • bu i andre høgda;
    • hus på tre høgder
  8. i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen eller i ei røyst;
    jamfør tonehøgd
  9. grad av storleik, utvikling eller liknande
    Døme
    • prisane når nye høgder;
    • vere på høgda av karrieren;
    • han har ikkje vore heilt på høgda i det siste

Faste uttrykk

  • høgd over havet
    fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata;
    forkorta hoh.
    • 1000 meters høgd over havet
  • i høgda
    • oppetter
      • byggje i høgda;
      • klatre i høgda
    • i høgareliggjande strok
      • det ligg snø i høgda
    • ikkje meir enn;
      maksimalt, høgst
      • dette har i høgda akademisk interesse;
      • det tek i høgda to timar
  • på høgd med situasjonen
    i stand til å ha kontroll
    • ho kjende seg på høgd med situasjonen;
    • han er ikkje på høgd med situasjonen
  • på høgd med
    • like god;
      jamgod
      • han var på høgd med dei beste
    • på omtrent same breiddegrad som
  • ta høgd for
    ta med i vurderinga, i planlegginga
    • det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året
Artikkelside

kurs 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin cursus ‘løp’

Tyding og bruk

  1. retning for rørsle;
    Døme
    • stikke ut kursen;
    • halde kursen;
    • skiløparane kom ut av kurs i uvêret;
    • setje kursen heim
  2. retning for utvikling;
    måte å forhalde seg til noko eller noko på
    Døme
    • landet måtte endre kurs;
    • dette endra kursen på historia
  3. gjeldande verdi på pengar, verdipapir og liknande
    Døme
    • kursen på pundet har stige;
    • aksjane fall i kurs
  4. einskild leidning i eit elektrisk system;

Faste uttrykk

  • leggje om kursen
    • forandre retning
      • flyet la om kursen nokre grader
    • forandre plan eller haldning
      • regjeringa må leggje om kursen
  • stø kurs
    fast eller sikker retning;
    fast haldning eller plan
    • flyet hadde stø kurs;
    • laget held stø kurs mot elitedivisjonen
  • stå høgt i kurs
    vere høgt verdsett;
    vere godt likt
    • den nye plata står høgt i kurs hos fansen
Artikkelside

ising 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å ise (1);
    det å bli dekt av is
    Døme
    • flyet var utsett for ising
  2. frostkjensle, frysing
    Døme
    • han kjende isingar nedetter ryggen
Artikkelside

ise

isa

verb

Opphav

norrønt ísa

Tyding og bruk

  1. fryse, bli til is
    Døme
    • ise til botnar
  2. dekkje med is;
    bli dekt av is
    Døme
    • båten var ist over det heile;
    • vengene på flyet hadde lett for å ise;
    • det iser under skiene;
    • skiene iser
  3. leggje ned i is
    Døme
    • fisken blir ist i kasser
  4. blåse iskaldt
    Døme
    • vinden iste kaldt
  5. skape ei iskald kjensle;
    gå iskaldt gjennom, kulse
    Døme
    • frosten iser gjennom dei;
    • det iser i tennene

Faste uttrykk

  • ise av
    fjerne is (til dømes frå eit kjøleskap)
  • ise ned
    bli tyngd ned av is (til dømes om båt)
Artikkelside

lette 3

letta

verb

Opphav

norrønt létta; jamfør lett

Tyding og bruk

  1. gjere lettare;
    gjere mindre vanskeleg
    Døme
    • lette ei bør;
    • maskinen vil lette arbeidet ein god del;
    • lette tilgjenget til høgare utdanning
  2. frigjere (frå plager og uro);
    gjere mindre trykkjande, lindre, mildne
    Døme
    • lette trykket i behaldaren;
    • eg skulle gjerne letta sorga for deg;
    • eg kjende meg veldig letta etter at eksamenen var over
  3. Døme
    • bli letta for pengar
  4. lyfte litt;
    heve (seg)
    Døme
    • lette på skapet for å kike under;
    • lette på loket;
    • flyet letta frå rullebana;
    • vi får snart lette på oss og kome oss heim
  5. Døme
    • skodda letta;
    • det lettar opp

Faste uttrykk

  • lette anker
    dra inn anker
  • lette hjartet
    fortelje noko som har tyngt ein, slik at ein får det betre
    • eg treng å få letta hjartet mitt
  • lette samvitet
    vedgå noko som har gjeve ein dårleg samvit, slik at ein får det betre
  • puste letta ut
    kunne slappe av etter at noko vanskeleg eller ubehageleg er overstått eller avverja
Artikkelside

letting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det at noko blir gjort lettare;
    Døme
    • ei letting av restriksjonane
  2. det å lette
    Døme
    • i flyet må ein ha setebeltet på ved letting og landing
Artikkelside

lyd 1, ljod

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hljóð ‘påhøyring, stille, togn’

Tyding og bruk

  1. bølgjerørsle som verkar på høyreorgana;
    Døme
    • ein sterk lyd;
    • høyre lyden av ei elv;
    • han fekk ikkje fram ein lyd;
    • flyet går fortare enn lyden
  2. høve til å bli høyrd;
  3. Døme
    • stemde og ustemde lydar

Faste uttrykk

  • gje lyd frå seg
    la høyre frå seg
    • dei har ikkje gjeve lyd frå seg etter at dei flytta
  • gje lyd
    seie noko for å fortelje kven eller kvar ein er
  • ikkje øyrens lyd å få
    ikkje mogleg å høyre noko på grunn av mykje bakgrunnsstøy
    • det var ikkje øyrens lyd å få i pausen på konserten
  • pipa får ein annan lyd
    seie noko anna enn før;
    bli medgjerleg
  • slå til lyd for
    • banke på noko for å gjere folk merksame
    • prøve å vekkje interesse for noko;
      gjere framlegg om noko
Artikkelside

lydmur, ljodmur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grense som eit fly går over når farten til flyet blir større enn lydfarten
Døme
  • flyet gjekk gjennom lydmuren

Faste uttrykk

  • bryte lydmuren
    slutte å teie om noko
Artikkelside

lasteluke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

luke (1, 2) til å ta last gjennom
Døme
  • lasteluka på flyet;
  • opne lasteluka på skipsdekket
Artikkelside

lasterom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rom i fartøy til last
Døme
  • bagasjen ligg i lasterommet på flyet
Artikkelside
Side 2 av 7