Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
237 treff
Bokmålsordboka
118
oppslagsord
par–tre
Betydning og bruk
noen få
;
Se:
par
,
tre
Eksempel
hun kjøpte et par–tre skjorter
;
de siste par–tre dagene har jeg vært syk
Artikkelside
okse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
uxi, oxi
Betydning og bruk
hanndyr av
storfe
;
stut
Eksempel
de hadde tre kyr og en okse
oksekjøtt
Eksempel
spise okse og svin
hanndyr av elg eller rein
hanndyr av hval
dyr av oksefamilien
som etterledd i ord som
bisonokse
moskusokse
hinder i sprangridning
Eksempel
dernest skal sprangrytterne forsere et par
okser
, en mur og en lukket grind
Faste uttrykk
sterk som en okse
svært sterk
Artikkelside
finne
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
finna
Betydning og bruk
komme over, treffe på, oppdage
Eksempel
finne
en skatt
;
finne
igjen noe en har mistet
;
finne
noen død
;
finne
noen hjemme
;
finne veien
oppnå
(1)
Eksempel
finne
formen
;
finne
trøst
komme fram til, tenke ut, utlede
Eksempel
finne
ut av noe
;
finne
en løsning
;
finne fram til folk
;
finne fram til løsninger
synes
(2)
,
vurdere
Eksempel
finne
noe mistenkelig
;
finne
tiden moden
;
finne
noen skyldig
;
finne
grunn til
Faste uttrykk
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
finne hverandre
bli et par
bli enige
;
ha felles syn i en sak
finne opp
tenke ut noe nytt
eller
lage noe for første gang
ungene fant på ord som ingen andre forstod
;
Anders Celsius fant opp temperaturskalaen celsius
finne på
komme på
;
tenke ut
;
pønske ut
vi vet aldri hva noen kan finne på
finne seg i
godta (idet en resignerer)
dette finner jeg meg ikke i
finne seg selv
bli klar over hvem en er og hva en vil
finne seg til rette
tilpasse seg
de hjelper barna med å finne seg til rette
finne sted
foregå
hendelsen fant sted tirsdag kveld
finne ut
bli klar over
finne ut hva som er i veien
;
vi fant ut at dette var det rette tidspunkt
ikke ha funnet opp kruttet
være dum eller godtroende
Artikkelside
nygift
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som nettopp er blitt gift
Eksempel
et
nygift
par
Artikkelside
nyforelsket
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som nylig har blitt
forelsket
Eksempel
parken er full av nyforelskede par
;
hun var nyforelsket og lykkelig
Artikkelside
parfolk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ektepar
;
jamfør
par
(
1
I
, 3)
Artikkelside
parløp
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kunstløp
på skøyter som utføres av et par
Eksempel
bli verdensmestre i parløp
Artikkelside
pare
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
paaren
;
av
par
(
1
I)
Betydning og bruk
ordne parvis
;
stille
eller
sette sammen to deler
Eksempel
brette klær og pare sokker
brukt som adjektiv:
parede organer
la husdyr gjennomføre kjønnsakt
;
krysse dyr med hverandre
Eksempel
pare tispa i løpetiden
i overført betydning
: forene, sammenknytte
Eksempel
produktet vitner om solid håndverk
paret
med sikker formsans
Faste uttrykk
pare beina
bruke beina riktig, for eksempel i en fotballkamp
han klarte ikke å pare beina helt
gjøre seg i stand til å ordne noe
i denne diskusjonen må vi pare beina riktig
pare seg
gjennomføre kjønnsakt
revene
parer
seg sent på vinteren
Artikkelside
parterapi
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
psykologisk
terapi
der begge i et par deltar
Artikkelside
parvis
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
i par, to og to
Eksempel
parvis
oppstilling
brukt som adverb:
stille opp
parvis
Artikkelside
Nynorskordboka
119
oppslagsord
fullt hus
Tyding og bruk
Sjå:
full
,
hus
sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
Døme
artisten samla fullt hus kvar kveld
i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
beste moglege resultat
Døme
skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
Artikkelside
nygift
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som nettopp har gifta seg
Døme
eit nygift par
Artikkelside
nyforelska
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som nyleg har blitt
forelska
Døme
parken er full av nyforelska par
;
han var nyforelska og lykkeleg
Artikkelside
parvis
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
i par, to og to
Døme
parvis oppstilling
brukt som adverb:
gruppere seg parvis
Artikkelside
parløp
,
parlaup
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kunstløp
på skeiser som blir utført av eit par
Døme
vinne
parløp
på skeiser
Artikkelside
par excellence
adverb
Uttale
par eksellanˊs
;
par eksellanˊgs
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
framfor andre
;
i særklasse
Døme
ein dyreven par excellence
Artikkelside
pare
para
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
tysk
paaren
;
av
par
(
1
I)
Tyding og bruk
ordne parvis
;
stille eller setje saman to delar
Døme
pare sokkar
brukt som adjektiv:
nyrene er eit para organ
la husdyr gjennomføre kjønnsakt
;
krysse dyr med kvarandre
Døme
pare purker med rånar
i
overført tyding
: knyte saman
Døme
tradisjon para med eleganse
Faste uttrykk
pare beina
bruke beina riktig, til dømes i ein fotballkamp
han para beina og fekk ballen i mål
gjere seg i stand til å ordne noko
ein må få til å pare beina slik at det vert kompetanse ut av det
pare seg
gjennomføre kjønnsakt
sauene parar seg om hausten
Artikkelside
partal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
par
(
1
I)
Tyding og bruk
tal som kan delast med to
;
like tal
;
til skilnad frå
oddetal
Artikkelside
parfolk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ektepar
;
jamfør
par
(
1
I
, 1)
Artikkelside
parterapi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
psykologisk
terapi
der begge i eit par tek del
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100