Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
141 treff
Bokmålsordboka
60
oppslagsord
homofon
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-fon
(
1
I)
Betydning og bruk
hvert av to
eller
flere ord med ulik betydning som uttales likt
Artikkelside
homo-
prefiks
Opphav
av
gresk
homos
‘samme’
Betydning og bruk
prefiks
(1)
brukt for å vise at noe er av samme slag, ensartet, likt
;
motsatt
hetero-
;
i ord som
homofil
,
homogen
og
homonym
(
1
I)
Artikkelside
målstrek
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
mål
(
1
I)
Betydning og bruk
i idrett
: strek som markerer slutten på et løp
eller
en distanse
;
mållinje
(1)
Eksempel
passere
målstreken
;
de kom likt over
målstreken
i fotball og andre ballspill: linje mellom målstengene
Eksempel
redde på
målstreken
Artikkelside
var det likt seg
Betydning og bruk
brukt for å si at noe er utenkelig
;
aldri i verden, på ingen måte
;
Se:
lik
Eksempel
nei, var det likt seg!
Artikkelside
likelydende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som lyder likt
;
som er like
Eksempel
likelydende
brev
Artikkelside
likelønn
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lik lønn for likt arbeid
Artikkelside
lik
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
líkr
, opprinnelig ‘som har samme form’
Betydning og bruk
som minner om
eller
ligner på noen andre
eller
noe annet
;
ensartet
Eksempel
like
barn leker best
;
hun er
lik
faren sin
;
han er svært
lik
seg på bildet
som stemmer helt overens
;
identisk med
Eksempel
en nautisk mil er
lik
1852 m
;
formuen min er
lik
null
;
alle er
like
for loven
;
lik
lønn for
likt
arbeid
brukt som
adverb
dele
likt
særlig
i
komparativ
og
superlativ
:
bra
(1)
, dugende, god
Eksempel
hun tok den
likeste
hun fant
;
kameraten var ikke stort
likere
Faste uttrykk
likt og ulikt
litt av hvert
;
viktig og uviktig
var det likt seg
brukt for å si at noe er utenkelig
;
aldri i verden, på ingen måte
nei, var det likt seg!
være seg selv lik
ikke ha forandret seg
du er nå deg selv lik
Artikkelside
like-
i sammensetning
Opphav
av
like
(
2
II)
og
like
(
3
III)
Betydning og bruk
førsteledd i ord for noe som er likt
i ord som
likelydende
likestilling
Artikkelside
likestille
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
vurdere på samme måte
;
stille likt, jamstille
Eksempel
det kan ikke
likestilles
Artikkelside
likebehandling
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det at noen eller noe behandles likt og rettferdig, på like betingelser
Eksempel
retten til likebehandling
Artikkelside
Nynorskordboka
81
oppslagsord
ekvivalent
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld likt (med), som har same verdi (som)
;
likeverdig
Døme
ekvivalente storleikar
;
måleining for ekvivalent flystøynivå
Artikkelside
omtykt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
tykkje
Tyding og bruk
som er slik
eller
slik likt
Døme
vere ille omtykt
godt likt
;
avhalden
Døme
ein omtykt leiar
Artikkelside
innynde
innynda
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere seg likt
;
smeikje seg inn
Døme
dei prøvde å innynde seg hos læraren
Artikkelside
hovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfuð
Tyding og bruk
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Døme
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Døme
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Døme
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Faste uttrykk
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside
homonym
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
homo-
og
onyma
‘namn’
;
av
homonym
(
2
II)
Tyding og bruk
kvart av to
eller
fleire ord med ulikt opphav og ulik tyding som blir skrivne
eller
uttala likt
;
samnemning for
homofon
(
1
I)
og
homograf
Artikkelside
homograf
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
-graf
Tyding og bruk
ord som blir skrivne likt, men har ulikt opphav og ulik tyding
Artikkelside
homofon
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
sjå
-fon
(
1
I)
Tyding og bruk
kvart av to
eller
fleire ord med ulikt opphav og ulik tyding som blir uttalte likt
Artikkelside
homo-
prefiks
Opphav
av
gresk
homos
‘eins, same’
Tyding og bruk
prefiks
(1)
brukt for å vise at noko er av same slag, einsarta, likt
;
motsett
hetero-
;
i ord som
homonym
(
1
I)
,
homogen
og
homofil
Artikkelside
nullavleiing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
språkvitskap
:
verbalsubstantiv
som er likt stamma i det tilsvarande verbet
Døme
‘gap’, ’rop’ og ’skriv’ er nullavleiingar
Artikkelside
helvte
helvta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
dele i to like store delar
;
dele likt
Døme
vil du helvte med meg?
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100