Avansert søk

51 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

kite 2

verb

Uttale

kaiˋte

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

drive med sporten kiting
Eksempel
  • kite på snø

kiter

substantiv hankjønn

Uttale

kaiˋter

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

person som driver med kiting

kadreie

verb

Opphav

av nederlandsk kadraaien, av kadraai ‘kadreierbåt’, av kade ‘kai’ og en avledning av draaien ‘dreie, fare rundt’

Betydning og bruk

  1. drive handel fra båt med andre båter
  2. manøvrere en båt slik at den holder seg omtrent på samme plass
    Eksempel
    • ligge og kadreie

hurtigrute

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. rute (2 med forholdsvis få anløp som hurtiggående skip går i;
    ekspressrute
    Eksempel
    • skip som trafikkerer hurtigruten fra Bergen til Kirkenes
  2. fartøy som trafikkerer en ekspressrute
    Eksempel
    • nordgående hurtigrute la til kai;
    • en utrangert hurtigrute

ferjested, fergested

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sted der ferje (1 legger til kai eller ligger fortøyd og der en kan gå eller kjøre om bord på eller av denne;

ferjelem, fergelem

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lem (1, 1) som kan fires ned og som fungerer som bro mellom ferje (1 og kai

ferjekai, fergekai

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kai der en eller flere ferjer (1 kan legge til og fortøyes;
sted der en kjører eller går av og på en ferje
Eksempel
  • få skyss til ferjekaien;
  • kjøpe is fra kiosken på ferjekaien

båtbrygge

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kai for mindre båter
Eksempel
  • anlegget har båtbrygge med plass til flere småbåter

sjømannskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

evne til å føre fartøy, praktisk sjømannsdyktighet
Eksempel
  • med fremragende sjømannskap fikk de skipet til kai i uværet

senkekasse, senkkasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kasse med sand eller lignende i som senkes i vann eller løs bunn til fundament, særlig for kai

Nynorskordboka 25 oppslagsord

kitar

substantiv hankjønn

Uttale

kaiˋtar

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

person som driv med kiting

kite 2

kita

verb

Uttale

kaiˋte

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

drive med sporten kiting
Døme
  • ein treng ikkje kite berre om vinteren

kiting

substantiv hokjønn

Uttale

kaiˋting

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

sport der utøvaren seglar på surfebrett, snøbrett eller ski ved hjelp av ein stor drake (3) som blir ført av vind
Døme
  • lære seg kiting på ski eller brett;
  • ho konkurrerer i kiting både på land og på vatn

kadreie

kadreia

verb

Opphav

av nederlandsk kadraaien, av kadraai ‘kadreiarbåt’, samansett av kade ‘kai’ og ei avleiing av draaien ‘dreie, fare rundt’

Tyding og bruk

  1. drive handel frå båt med andre båtar
  2. manøvrere ein båt til å liggje i ro;
    Døme
    • liggje og kadreie

friholt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av lågtysk wrifholt ‘tre ein gnir mot’; jamfør holt (1

Tyding og bruk

rund bjelke på skipsreling som tek imot støyt når skipet legg til kai;

ferjekai

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

kai der ei eller fleire ferjer (1 kan leggje til og fortøyast;
stad der ein køyrer eller går av og på ei ferje
Døme
  • byggje ny ferjekai;
  • vi kom fram til ferjekaia like før ferja gjekk

søkkekasse, søkkjekasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

stor kasse med sand eller liknande som blir søkkt i vatn og brukt til fundament for kai eller bru

pullert

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

trossefeste på skip eller kai;

fender

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk av fend ‘verne’

Tyding og bruk

  1. påheng av kork, tauverk, gummidekk eller liknande på skipsside eller kai for å verne skipssida mot støyt og gnissing
  2. autovern langs vegkant

ferjestad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stad der ferje (1 legg til kai eller ligg fortøydd og der ein kan gå eller køyre om bord på eller av ferja;