Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Betydning og bruk

  1. overnaturlig vesen som har makt over naturen og menneskene (og som blir æret og tilbedt)
    Eksempel
    • Olympens guder;
    • romerske guder;
    • de norrøne gudene
  2. (brukt som egennavn) i monoteistiske religioner, særlig kristendommen: allmektig skaper som rår over verden og menneskene;
    personliggjort åndelig kraft som mennesker ber til
    Eksempel
    • tro på Gud;
    • be til Gud;
    • takke og prise Gud;
    • i Guds navn;
    • Guds rike er nær;
    • troen på Jesus som Guds sønn;
    • Gud skapte himmelen og jorden;
    • lære at alle mennesker er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre mer eller mindre faste uttrykk
    Eksempel
    • gud hjelpe meg;
    • å gud, som du skremte meg;
    • du gode gud for en bok;
    • det er et guds under at ingen ble skadet;
    • det var en guds lykke at det ikke gikk verre

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    usedvanlig begavet;
    gudbenådet
    • en sanger av Guds nåde
  • det skal/må gudene vite
    det aner jeg ikke
  • et syn for guder
    noe som er svært vakkert eller veldig morsomt å se
  • for guds skyld
    framfor alt;
    for all del
    • vask for guds skyld hendene godt;
    • du må for guds skyld ikke si noe
  • gud bedre
    • brukt i utrop
      • gud bedre oss for et vær;
      • gud bedre for en artist hun er
    • sant å si;
      oppriktig talt
      • det får en da gud bedre finne ut av selv
  • Gud nåde
    brukt som trussel: måtte Gud vise nåde (til den som våger det nevnte)
    • Gud nåde den som kritiserer presidenten
  • gud og hvermann
    absolutt alle;
    alle og enhver
    • dette er ikke musikk for gud og hvermann
  • gud vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • for første gang på gud vet hvor mange år
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på

gammel, gammal

adjektiv

Opphav

norrønt gamall, jamfør eldre; eldst

Betydning og bruk

  1. som har levd lenge;
    av høy alder;
    merket av elde
    Eksempel
    • en gammel mann;
    • den gamle kvinnen;
    • den gamle hunden;
    • se gammel ut;
    • bli gammel før tiden
    • brukt som substantiv:
      • unge og gamle
  2. om ting: som har vært til eller vært i bruk lenge;
    dårlig på grunn av elde;
    Eksempel
    • et gammelt hus;
    • gamle klær;
    • gammelt brød;
    • verdifulle, gamle bilder;
    • de gamle møblene var de fineste;
    • dette er bare noe gammelt skrap
    • brukt som adverb
      • det lukter gammelt av sengetøyet
  3. Eksempel
    • gamle fraser;
    • gamle takter;
    • han var fortsatt den gamle, gode;
    • av godt, gammelt merke;
    • en god, gammel skikk;
    • det er den gamle historien;
    • et gammelt ord sier at …
    • brukt som substantiv
      • de kombinerte gammelt og nytt da de innredet huset
  4. som har sitt opphav i fortiden;
    som har vart lenge
    Eksempel
    • vi er gamle venner;
    • gammelt vennskap;
    • gammel gjeld;
    • slå den gamle rekorden
  5. som har vært lenge i en bestemt rolle, et bestemt yrke eller lignende;
    Eksempel
    • en gammel jeger;
    • en gammel kjenning av politiet;
    • uttale seg som gammel sjømann;
    • være gammel i gamet
  6. som var før;
    tidligere
    Eksempel
    • her gikk den gamle veien;
    • i gammel tid;
    • de gamle romere;
    • både den gamle og den nye læreren møtte opp
  7. av en viss alder
    Eksempel
    • hun er 17 år gammel;
    • hvor gammel er du?
    • ikke være gammel nok til å kjøpe alkohol

Faste uttrykk

  • den gamle verden
    fellesbetegnelse for de verdensdelene som oldtidens europeere kjente: Europa, Asia og Afrika;
    til forskjell fra den nye verden
  • fra gammel tid
    fra langt tilbake i tid
    • ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
  • fra gammelt av
    fra lang tid tilbake (og fremdeles)
    • her har det fra gammelt av vært drevet reindrift
  • gammel vane er vond å vende
    det er vanskelig å legge av seg en innarbeidet vane
  • i gamle dager
    før i tiden
  • i gammel tid
    før i tiden
  • på sine gamle dager
    i alderdommen
  • ved det gamle
    som før;
    uendret

tysbast

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje av det norrøne gudenavnet Ty eller norrønt tívar ‘guder’

Betydning og bruk

giftig, liten busk av slekta Daphne (blant annet viktig i folketro og folkemedisin)

ragnarok

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ragnarǫk, av regin ‘guder’ og rǫk ‘utvikling, skjebne’

Betydning og bruk

  1. i norrøn mytologi: den store kampen mellom guder og jotner når verden går under
  2. Eksempel
    • verdenskrigens ragnarok

panteon

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk av pan ‘all’ og theos ‘gud’

Betydning og bruk

  1. tempel for alle guder;
    hele gudeverdenen
  2. æresbygning for høyt ansette personer, minnehall

pandemonium

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom latin; fra gresk av pan- og daimon ‘gud’

Betydning og bruk

  1. om antikke forhold: tempel for alle guder og halvguder
  2. bolig for alle djevler, helvete;
    tilstand der alle vonde makter er løse
  3. vilt spetakkel

flerguderi

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å dyrke flere guder;

Nynorskordboka 0 oppslagsord