Bokmålsordboka
pandemonium
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et pandemonium | pandemoniet | pandemonier | pandemoniapandemoniene |
Opphav
gjennom latin, fra gresk , av pan- og daimon ‘gud’; samme opprinnelse som demonBetydning og bruk
- tempel for alle guder og halvguder i det antikke Hellas og Roma
- i overført betydning: vilt spetakkel og kaos