Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5523 treff

Bokmålsordboka 3101 oppslagsord

ved 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt viðr

Betydning og bruk

  1. hos trær, busker og lyng: dødt og hardt cellevev i røtter, stammer og grener
    Eksempel
    • bjørka er hard i veden;
    • komme mellom barken og veden – se bark (1
  2. trevirke brukt til brensel
    Eksempel
    • hogge, sage ved;
    • sanke ved;
    • fyre med ved
Artikkelside

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við(r), opphavlig trolig ‘mot’

Betydning og bruk

  1. særlig om sted: (nær) inntil, i nærheten av
    Eksempel
    • bo ved kysten;
    • varme seg ved ovnen;
    • slaget ved Fimreite;
    • arr ved munnen;
    • sitte ved siden av hverandre;
    • sitte ved bordet;
    • være til stede ved en tilstelning;
    • være tilsatt ved biblioteket, jernbanen;
    • studere ved universitetet;
    • være nær ved å falle – holde på å falle;
    • være ved bevissthet, godt mot;
    • feste seg ved noe;
    • holde, stå fast ved noe
  2. forbundet med, knyttet til
    Eksempel
    • ha noe fremmed ved seg;
    • se fordelene, ulempene ved noe
  3. om tid: samtidig med
    Eksempel
    • ved femtiden;
    • ved avreisen;
    • ved første anledning
  4. om årsak: på grunn av
    Eksempel
    • miste alt ved brann;
    • bli reddet ved et hell;
    • le ved tanken på noe
  5. om middel, måte: gjennom, med (2, av (2
    Eksempel
    • klare seg ved egen hjelp;
    • redde menneskeliv ved hjelp av moderne utstyr;
    • holde seg i form ved å sykle;
    • idrettslaget møtte ved formannen;
    • nevne en ved navn;
    • steke noe ved svak varme;
    • underholdning ved NN;
    • den omstridte siden ved saken
  6. som adverb:
    Eksempel
    • legge ved svarporto;
    • snakkes, tales ved

Faste uttrykk

  • ikke komme en ved
    ikke angå en
  • røre ved
    ta på (noe); i overført betydning: komme inn på noe (ømtålig)
  • sitte ved rattet
    kjøre
  • ved det gamle
    som vanlig
Artikkelside

honning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hunang nøytrum, opprinnelig ‘det gule’

Betydning og bruk

  1. søt, tyktflytende væske som særlig biene produserer ved å omdanne blomstenes nektar
    Eksempel
    • vill honning;
    • en kopp te med honning;
    • søt som honning
  2. søt blomstersaft;
    Eksempel
    • humlene surret fra blomst til blomst og samlet honning

Faste uttrykk

  • flyte av melk og honning
    (etter 2. Mos 3,8) ha i overflod;
    ha stor rikdom
    • et land som flyter av melk og honning
  • slynget honning
    honning som er tatt ut av vokstavlene ved hjelp av honningslynge
Artikkelside

fusjonere

verb

Betydning og bruk

  1. smelte sammen ved fusjon (1)
    Eksempel
    • atomkjernene fusjonerer
  2. gå sammen i en fusjon (2)
    Eksempel
    • begge bankene ønsket å fusjonere
    • brukt som adjektiv
      • et fusjonert universitet
Artikkelside

funksjonærbolig

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: bolig for funksjonær (1) i en bedrift, særlig i industrien
Eksempel
  • det ble bygget tre funksjonærboliger ved fabrikken
Artikkelside

fullblod

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

blod med alle sine bestanddeler, slik det forekommer i kroppen
Eksempel
  • luftambulansen har tatt i bruk fullblod ved behandling av skader
Artikkelside

fuselolje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

biprodukt ved framstilling av alkohol
Artikkelside

funksjonær

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. person i fast, underordnet stilling i stat, kommune eller privat virksomhet som ikke utfører manuelt arbeid
    Eksempel
    • arbeidere og funksjonærer i industrien;
    • han har arbeidet som funksjonær i postvesenet i 40 år
  2. frivillig medarbeider ved gjennomføringen av større idrettsarrangement
    Eksempel
    • over 100 funksjonærer var i sving under arrangementet
Artikkelside

funksjonalisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. stilart i bygg, møbler og lignende som legger vekt på praktisk nytte og enkel form, og som kjennetegnes ved rene, enkle linjer og flater
  2. retning innenfor samfunnsvitenskap, filosofi, psykologi og lignende som vektlegger fenomeners funksjon og rollen de har i en større sammenheng
Artikkelside

fråtse, fråsse

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

spise eller forbruke noe glupsk og uhemmet;
ha mer enn nok av;
gasse seg, meske seg
Eksempel
  • sitte og fråtse ved bordet;
  • fråtse i gode tilbud;
  • fråtse i penger
Artikkelside

Nynorskordboka 2422 oppslagsord

ved 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt viðr ‘tre, skog’

Tyding og bruk

  1. hos tre, buskar og lyng: daud og hard cellevev i røter, stamme og greiner
    Døme
    • hardved;
    • furua er laus i veden;
    • mellom borken og veden – sjå bork (1, 1)
  2. kappa, kløyvde stykke av stamme(r), topp(ar), grein(er) og rot (røter) nytta til brensel
    Døme
    • hogge, sage ved;
    • ein famn ved;
    • fyre med ved
  3. i samansetningar: namn på ymse mindre tre eller buskar
    Døme
    • beinved;
    • krossved
Artikkelside

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við(r)

Tyding og bruk

  1. særleg om stad: attmed, i nærleiken av, hos, med (2, 1), på
    Døme
    • ute ved kysten;
    • inne ved veggen;
    • slaget ved Kringen;
    • sitje ved sida av kvarandre;
    • setje seg ved bordet;
    • sitje ved bordet;
    • vere til stades ved el. på ei tilstelling;
    • vere tilsett ved el. på ein fabrikk;
    • studere ved universitetet
    • i ymse faste uttrykk:
      • vere nær ved å falle – halde på å falle;
      • vere ved sine fulle fem;
      • feste seg ved noko
  2. (i samkvem) med
    Døme
    • dei var gode ved han;
    • tale ved nokon
    • i samband med
      • det er ikkje noko å gjere ved det
    • knytt til
      • ha noko framandt ved (el. over) seg
  3. om tid: samstundes med
    Døme
    • ved (el. i) totida;
    • ved avreisa;
    • ved fleire høve
  4. om årsak: på grunn av
    Døme
    • hattane vart ombytte ved eit mistak;
    • bli redda ved eit utruleg hell;
    • glede seg ved (el. over) noko
  5. om middel, måte: gjennom, av (2, med (2, 5)
    Døme
    • klare seg ved eiga hjelp;
    • ved hjelp av eigne krefter;
    • få pengane ved å vende seg til banken;
    • idrettslaget møtte ved formannen;
    • artikkelsamlinga er utgjeven ved NN
  6. (trykksterkt) adverb, mest i faste uttrykk:
    Døme
    • leggje ved svarporto;
    • bli ille ved – sjå ille (1, 2);
    • stå ved det ein har sagt – vedkjenne seg

Faste uttrykk

  • røre ved
    ta bort i noko;
    i overført tyding: nemne noko (omstridd)
  • sitje ved rattet
    køyre (bilen), styre ferda el verksemda
  • snakkast, talast ved
    ta seg ein prat
  • ved det gamle
    som vanleg
  • vere ved
    vedgå noko
Artikkelside

vede

veda

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt viða

Tyding og bruk

sanke ved;
hente heim ved til brensel
Døme
  • vere i skogen og vede
Artikkelside

element

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin elementum ‘grunnemne, grunnsetning’

Tyding og bruk

  2. i antikk naturvitskap: urstoff
  3. del av eit heile;
    Døme
    • setje opp hus av prefabrikkerte element;
    • dei ulike elementa i forteljinga;
    • eit forstyrrande element i saka
  4. særleg i fleirtal: personar som høyrer til i eit samfunnslag, ein organisasjon eller likande
    Døme
    • destruktive element;
    • ytterleggåande element
  5. særleg i fleirtal: naturkrefter
    Døme
    • stri mot elementa
  6. i fysikk: apparat som gjev elektrisk straum ved kjemiske prosessar;
    del av elektrisk batteri (4)
  7. i matematikk: del av ei mengd (2)

Faste uttrykk

  • dei fire elementa
    jord, vatn, luft og eld
  • det våte element
    vatn, væske;
    sjø, hav
  • i sitt rette element
    i sitt naturlege miljø;
    der ein liker seg
Artikkelside

realitetsbehandling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gjere greie for viktige sider ved ei sak;
Døme
  • ei grundig realitetsbehandling
Artikkelside

raudblyant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

blyant med raud stift som ofte blir brukt ved retting av skuleoppgåver, manuskript og liknande

Faste uttrykk

  • bruke raudblyanten
    rette på feil andre gjer;
    korrigere
Artikkelside

reaksjonsmotor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

motor som gjev framdrift ved at eksosgassane blir pressa bakover;
Artikkelside

realitetshandsaming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å greie ut viktige sider ved ei sak;
Døme
  • saka går til realitetshandsaming
Artikkelside

rasp 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å raspe (ein einskild gong);
    raspande lyd
  2. det som kjem fram ved rasping
    Døme
    • rasp av potet og gulrot
  3. skjel på fisk;
    jamfør silderasp
Artikkelside

bak/ved rattet

Tyding og bruk

i førarsetet;
Sjå: bak, ratt
Døme
  • sitje bak rattet;
  • setje seg bak rattet i ein traktor;
  • sovne ved rattet
Artikkelside
Side 1 av 311