Avansert søk

84 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

sen 3, sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sen i vendingen;
    • ikke være sen om åskynde seg;
    • arbeide sent;
    • klokka går for sentgår for sakte;
    • glemme sent
    • møysommelig, som krever lang tid
      • et sent arbeid
  2. som lar vente på seg
    Eksempel
    • være en halv time for sen;
    • potetene er sene i år;
    • være sent ute;
    • bedre sent enn aldri;
    • sent eller aldri(først) når lang tid er gått
    • i komparativ:
      • før eller senere;
      • senere slekterslekter som kom(mer) etterpå
    • i superlativ: siste frist
      • ha noe ferdig senest tirsdag
  3. langt framskreden
    Eksempel
    • i sen middelalder;
    • sene kvelden
    • i komparativ:
      • i den senere tid

Faste uttrykk

  • sent og tidlig
    til stadighet

lat

adjektiv

Opphav

norrønt latr; jamfør engelsk late ‘sein’

Betydning og bruk

  1. uvillig til å gjøre noe;
    uten energi og tiltakslyst;
    Eksempel
    • en lat gjeng som helst bare vil ligge på sofaen
  2. som heller svakt;
    motsatt bratt (1)
    Eksempel
    • en lat trapp

Nynorskordboka 82 oppslagsord

sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Tyding og bruk

  1. som tek tid;
    Døme
    • leksikografi er eit seint arbeid;
    • sein i vendinga;
    • arbeide seint;
    • gløyme seint;
    • klokka går for seintfor sakte;
    • ikkje vere sein omvere snar
  2. som lèt vente på seg;
    som skjer lenger inn i framtida enn venta
    Døme
    • vere ein halv time for sein;
    • vere seint ute
    • som krev lang veksetid
      • desse potetene er seine;
      • betre seint enn aldri
    • komparativ:
      • før eller seinare;
      • seinare brukararbrukarar som kjem etterpå
    • superlativ:
      • ha noko ferdig seinast tysdag
  3. langt framskriden, komen
    Døme
    • seine kvelden;
    • sein mellomalder
      • i seinare tid

Faste uttrykk

  • seint og tidleg
    støtt og stendig

ikkje ri den dagen ein salar

Tyding og bruk

vere sein i vendinga;
Sjå: ride

ri 2, ride

rida

verb

Opphav

norrønt ríða

Tyding og bruk

  1. sitje på ryggen av eit dyr og styre det framover;
    ferdast på hesteryggen
    Døme
    • ri på ein hest;
    • ri i galopp
  2. sitje skrevs over noko
    Døme
    • ri på gjerdet;
    • ri på båtkvelven
  3. Døme
    • ri over
  4. plage eller tyngje over tid
    Døme
    • det rir meg som ei mare;
    • riden av skuldkjensle;
    • poeten er riden av kjærleikslengt
  5. segle eller ferdast på sjø eller bølgje
  6. ha fordel eller nytte av
    Døme
    • ri på ei popularitetsbølgje
  7. om hanndyr: stige opp på hodyr for å gjennomføre paring

Faste uttrykk

  • ikkje ri den dagen ein salar
    vere sein i vendinga
  • ri for anker
    liggje for anker i storm
  • ri inn
    temje eller dressere til ridedyr
  • ri kjepphestar
    stadig gje til kjenne si (fastlåste) meining om eit emne
  • ri nokon som ei mare
    vere ei stor plage for nokon
    • dei økonomiske vanskane rei henne som ei mare
  • ri paragrafar
    følgje lova svært strengt;
    vere pirkete og formell;
    jamfør paragrafryttar
  • ri prinsipp
    tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar;
    jamfør prinsippryttar
  • ri stormen av
    • kome gjennom ein storm med å liggje på vêret
      • ri av ein storm
    • klare seg gjennom vanskar
      • ministeren reid stormen av

ovsein

adjektiv

Tyding og bruk

svært sein
Døme
  • ho var ikkje ovsein

oppfatning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forstå;
    jamfør oppfatte (2)
    Døme
    • vere sein i oppfatninga
  2. måte å oppfatte (3) noko på;
    meining, synsmåte
    Døme
    • forandre oppfatning;
    • etter vår oppfatning er dette ei god løysing

tungvinn, tungvint

adjektiv

Opphav

av -vinn

Tyding og bruk

  1. tung å bruke, arbeidskrevjande, ulagleg, upraktisk, omstendeleg, gammaldags
    Døme
    • tungvinn reiskap;
    • tungvinn ordning;
    • tungvinn gardsdrift;
    • ikkje gjer det så tungvint
  2. Døme
    • tungvint terreng
  3. om person: tung og sein i rørslene

nigle

nigla

verb

Opphav

opphavleg ‘gnage’

Tyding og bruk

  1. spare, knipe
  2. dryge, vere sein, fomle
    Døme
    • kva niglar du etter?

lunte 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘fille’

Tyding og bruk

leidning til å tenne ei sprengladning
Døme
  • tenne lunta

Faste uttrykk

  • ha lang lunte
    • vere roleg og tolmodig
    • vere sein til å oppfatte noko
  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke

ha lang lunte

Tyding og bruk

Sjå: lang, lunte
  1. vere roleg og tolmodig
  2. vere sein til å oppfatte noko

lat

adjektiv

Opphav

norrønt latr; jamfør engelsk late ‘sein’

Tyding og bruk

  1. uvillig til å gjere noko;
    utan energi og tiltakslyst;
    Døme
    • vere for lat til å arbeide
  2. som hallar svakt;
    motsett bratt
    Døme
    • ei lat trapp