Avansert søk

52 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

opptreden

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å opptre (1)
    Eksempel
    • det er den første opptredenen teateret har her i byen;
    • popgruppa har hatt flere opptredener på tv
  2. Eksempel
    • hennes opptreden ble kritisert

sabelrasling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

krigersk eller truende opptreden, særlig fra et land
Eksempel
  • landet bedriver sabelrasling mot naboene

servilitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

servil opptreden eller tenkemåte

punker, pønker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tilhenger av punkrock
  2. person som ved karakteristisk klesdrakt, hårfasong og opptreden demonstrerer mot det etablerte, borgerlige samfunnet

briljere

verb

Opphav

gjennom fransk briller ‘stråle, blinke’; fra italiensk brillare

Betydning og bruk

glimre med ytre opptreden eller fremragende dyktighet;
greie seg strålende
Eksempel
  • briljere i selskapslivet;
  • kandidaten briljerte med sine kunnskaper;
  • en skuespiller som briljerer på scenen

overtramp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i idrett: det å trå på eller over en oppmerket linje mot reglene
    Eksempel
    • kulestøtet ble ikke godkjent på grunn av overtramp
  2. i overført betydning: brudd på reglene for sømmelig opptreden
    Eksempel
    • journalisten beskyldes for overtramp

oppførsel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • vise god oppførsel;
  • slå ned på uakseptabel oppførsel

-ist

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin -ista; fra gresk -istes

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å danne substantiv som betegner person med en viss opptreden, karakter eller tilbøyelighet;
    i ord som egoist, morfinist og pessimist
  2. suffiks brukt til å danne substantiv som betegner tilhenger av doktrine, oppfatning;
    i ord som ateist, fascist og pasifist
  3. suffiks brukt til å danne substantiv som betegner person som utøver vitenskap, yrke, kunst, hobby, handling eller lignende;

nonchalant, nonsjalant

adjektiv

Uttale

nånsjalanˊg; nånsjalanˊgt

Opphav

fra fransk , opprinnelig ‘som ikke bryr seg om’

Betydning og bruk

likeglad eller skjødesløs på en litt overlegen måte
Eksempel
  • han er dårlig likt på grunn av sin nonchalante opptreden
  • brukt som adverb
    • nonchalant kledd

kujoneri

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør kujon og -eri

Betydning og bruk

feig eller ussel opptreden

Nynorskordboka 0 oppslagsord