Bokmålsordboka
punker, pønker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pønker | pønkeren | pønkere | pønkerne |
| en punker | punkeren | punkere | punkerne |
Betydning og bruk
tilhenger av punkrock;
ungdom som ved uvanlig klesdrakt, hårfasong og opptreden demonstrerer mot det etablerte borgerlige samfunn