Avansert søk

675 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

akkumulator

substantiv hankjønn

Uttale

akumulaˊtor, i fleirtal akumulaˊtorer; akumulatoˊrer

Opphav

fra latin; jamfør akkumulere

Betydning og bruk

apparat (1) til å samle opp energi som en senere kan ta ut

Nynorskordboka 674 oppslagsord

fleirtal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. største delen av ei samling eller gruppe;
    mengd som utgjer meir enn halvparten;
    Døme
    • vere i fleirtal;
    • få fleirtal i Stortinget;
    • ha fleirtalet på si side;
    • fleirtalet meiner …
  2. i grammatikk: ordform som viser at det er tale om fleire enn éin;
    til skilnad frå eintal og total (2, 2)
    Døme
    • ordet står i fleirtal;
    • ‘gutar’ er ubunden form fleirtal av ‘gut’

Faste uttrykk

ungdomsår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i fleirtal:
Døme
  • i ungdomsårai ungdomstida

reiv 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fleirtal reifar

Tyding og bruk

klede eller tøyremse til å sveipe spedbarn i;
Døme
  • liggje i reivar

rektor

substantiv hankjønn

Uttale

rekˊtor, i fleirtal rekˊtorar; rektoˊrar

Opphav

frå latin ‘styrar’; av regere, jamfør regjere

Tyding og bruk

leiar av skule, høgskule eller universitet

gross 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk (le) gros, substantivisk av gros ‘stor, tjukk’; av latin grossus ‘stor’

Tyding og bruk

stor mengd, fleirtal
Døme
  • skilje seg ut frå grosset

Faste uttrykk

  • det store gross/grosset
    storparten, hovudmassen;
    dei fleste
    • det store gross av mindre gjeldssaker endar med dom;
    • saka er viktig for det store grosset av medlemsmassen

grunnlovsendring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å endre grunnlova i eit land
    Døme
    • grunnlovsendring krev to tredjedels fleirtal
  2. endring i grunnlov
    Døme
    • leggje inn forslag til ei grunnlovsendring

grunk

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk truleg opphavleg ‘botnfall’

Tyding og bruk

i fleirtal: (oppsparte) pengar, slantar
Døme
  • ha nokre grunkar liggjande

griseauge, grisauga, grisauge, griseauga

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. auge på gris
    Døme
    • elevane dissekerte griseauge i naturfagtimen
  2. i fleirtal: små, mysande auge hos menneske
    Døme
    • stire med griseauge

glød

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt glóð, fleirtal glǿðr; samanheng med glo (1

Tyding og bruk

  1. sterkt (raudt) skin eller skjær;
    gneiste, skin, varme
    Døme
    • ha glød i auga
  2. eldhug, entusiasme, lidenskap
    Døme
    • han er heilt utan glød;
    • mangle glød i framføringa;
    • miste gløden

glykol

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -ol (1

Tyding og bruk

  1. i fleirtal: toverdig (1) alkohol
  2. fargelaus, tjuktflytande væske som blir nytta mellom anna i kjølevæske for bilar