Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
268 treff

Bokmålsordboka 139 oppslagsord

aldri

adverb

Opphav

norrønt aldri(gi(n) ), egentlig av dativ aldri, av aldr ‘alder’ og nektingssuff -gi

Betydning og bruk

  1. ikke noensinne
    Eksempel
    • aldri så galt at det ikke er godt for noe;
    • en skal aldri si aldri – en kan aldri vite;
    • jeg trodde aldri at jeg skulle bli ferdig;
    • nå eller aldri;
    • aldri mer!
    • aldri i livet!
    • sjelden eller aldri;
    • bedre sent enn aldri;
    • det er aldri for sent
  2. slett ikke, på ingen måte
    Eksempel
    • det er vel aldri presten?
    • dette går aldri vel;
    • aldri det grann
  3. om svært høy grad:
    Eksempel
    • jeg har ikke sett dem på aldri så lenge;
    • vente aldri så lenge
    • i uttrykk for innrømmelse:
      • om de var aldri så sterke, nyttet det ikke;
      • jeg vil ikke gifte meg med ham om han er aldri så rik
Artikkelside

grovhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være grov
    Eksempel
    • overflater med ulik grovhet;
    • grovheten i språket er upassende;
    • det siste skuddet viser handlingens grovhet
  2. noe som er upassende;
    grov bemerkning
    Eksempel
    • beskytte barn mot grovheter;
    • du hørte aldri grovheter fra hans munn
Artikkelside

glemme 2, glømme 2

verb

Opphav

norrønt gleyma, av glaumr ‘overstadig glede’, opprinnelig ‘være overstadig lystig (og derfor forsømme)'

Betydning og bruk

  1. ikke huske;
    tape av minne
    Eksempel
    • jeg har glemt hva han heter;
    • glemme tid og sted;
    • glemme morsmålet sitt;
    • jeg glemmer det aldri;
    • har du glemt meg?
    • det skal jeg aldri glemme deg for
  2. legge igjen ved et uhell
    Eksempel
    • glemme boka hjemme;
    • jeg glemte lommeboka på butikken
  3. ikke gjøre;
    forsømme, unnlate
    Eksempel
    • glemme pliktene sine;
    • glemme å slokke lyset
  4. ikke bry seg om eller ta hensyn til;
    ikke tenke på
    Eksempel
    • glemme gammel urett;
    • glem det!
    • det kan du bare glemme;
    • du glemmer hvem du snakker med

Faste uttrykk

  • glemme seg selv
    gjøre noe uten å tenke på egen fordel;
    være uselvisk
  • glemme seg
    gjøre noe uten å tenke seg om
Artikkelside

fuske

verb

Opphav

av tysk fuschen, pfuschen ‘gjøre dårlig arbeid’

Betydning og bruk

  1. bruke ulovlige midler;
    Eksempel
    • fuske til eksamen;
    • jeg fusker aldri i spill
  2. gjøre dårlig arbeid;
    fungere dårlig;
    slurve
    Eksempel
    • fuske fra seg noe;
    • motoren fusket
  3. sysle med uten å være sakkyndig
    Eksempel
    • fuske i faget
Artikkelside

fulltakke

verb

Opphav

jamfør takke (2

Betydning og bruk

takke noen fullt ut
Eksempel
  • vi kan aldri fulltakke deg for hjelpen
Artikkelside

ulovlighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ulovlig handling
Eksempel
  • hun ville aldri innlate seg på ulovligheter
Artikkelside

fryse 1

verb

Opphav

norrønt frjósa

Betydning og bruk

  1. bli til is, bli dekket av is, stivne;
    bli frostskadet, lage tele
    Eksempel
    • vannet frøs til is;
    • vannledningen er frosset;
    • potetene hadde frosset i kulda
  2. få til å fryse (1, 1);
    kjøle noe ned til temperatur under frysepunktet for konservering;
    Eksempel
    • plukke bær og fryse dem ned
  3. i overført betydning: stoppe noe, sette noe i en uendret tilstand;
    legge på is
    Eksempel
    • fryse medlemskapet;
    • prisene ble frosset inntil videre;
    • partene besluttet å fryse avtalen
  4. plaget av kulde, føle seg kald
    Eksempel
    • jeg fryser;
    • fryse på føttene;
    • fryse i hjel;
    • fryse seg nesten fordervet
  5. i overført betydning: skjelve som av kulde;
    Eksempel
    • jeg frøs ved tanken på ulykken

Faste uttrykk

  • fryse bildet
    om film: stanse, sette på pause
    • fryse bildet for å studere detaljene
  • fryse fast
    sitte fast, ikke være til å rikke
    • stigen frøs fast i bakken;
    • ordene frøs fast i halsen hennes
  • fryse inne
    bli omringet av is, særlig om båt
  • fryse på
    begynne å bli frost, bli tele eller rim
    • det har frosset på i natt
  • fryse til
    • bli helt dekket med is eller stiv som is
      • vannet frøs til over natta
    • i overført betydning: bli helt urørlig
      • han frøs til;
      • ansiktet frøs til
  • fryse ut
    være kjølig og avvisende mot noen;
    utestenge noen
    • han ble fullstendig frosset ut
  • når helvete fryser til is
    aldri eller med svært liten sannsynlighet
    • jeg gir meg først når helvete fryser til is
Artikkelside

noe i den retning

Betydning og bruk

noe lignende;
Eksempel
  • hun har aldri hevdet noe i den retning
Artikkelside

retning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rette (2

Betydning og bruk

  1. linje som noe beveger seg langs;
    Eksempel
    • i nordlig retning;
    • retning høyre
  2. gang i en utvikling;
    Eksempel
    • holde retningen;
    • samtalen tok en ny retning
  3. Eksempel
    • en filosofisk retning

Faste uttrykk

  • i alle retninger
    til alle kanter
    • papirene blåste i alle retninger
  • i retning av
    bortimot
    • utviklingen går i retning av større frihet
  • noe i den retning
    noe lignende
    • hun har aldri hevdet noe i den retning
Artikkelside

bruke

verb

Opphav

av lavtysk bruken

Betydning og bruk

  1. la noe være et middel til å oppnå et bestemt resultat;
    gjøre bruk av;
    jamfør brukt
    Eksempel
    • bruke briller;
    • hva brukes det til?
    • det kan brukes til litt av hvert;
    • bruk hodet!
    • bruke tiden sin godt;
    • bruke makt;
    • bruker du sukker i teen?
    • det eksempelet kan jeg ikke bruke;
    • hvilket nummer bruker du i sko?
    • hun brukte lang tid på leksene;
    • det gamle huset blir ikke lenger brukt
  2. Eksempel
    • han bruker alt han tjener;
    • bilen bruker mye bensin
  3. ha for vane;
    pleie
    Eksempel
    • hun bruker å komme innom;
    • vi bruker ikke å gjøre det på den måten

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • hun kan bli sur og bruke kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • bruke opp
    bruke av noe til det ikke er noe igjen
    • bruke opp mesteparten av pengene
  • bruke seg
    skjenne
    • bruke seg på noen
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han ville ikke la seg bruke i en kampanje
Artikkelside

Nynorskordboka 129 oppslagsord

aldri

adverb

Opphav

norrønt aldri(gi(n) ), eigenleg dativ aldri av aldr ‘alder’ og nektingssuff -gi

Tyding og bruk

  1. ikkje nokosinne
    Døme
    • betre seint enn aldri;
    • sjeldan eller aldri;
    • no eller aldri;
    • aldri i livet!
  2. slett ikkje;
    på ingen måte
    Døme
    • aldri det grann;
    • dette går aldri vel!
    • det er vel aldri presten?
  3. om særs høg grad:
    Døme
    • vente aldri så lenge
    • i uttrykk for vedgåing:
      • om dei var aldri så sterke, nytta det ikkje
Artikkelside

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanfall av norrønt grunnr m ‘botn, grunn, grunn plass i vatnet’ og grund f ‘mark, slette’

Tyding og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Døme
    • bryte ny grunn
  2. jordeigedom, landområde
    Døme
    • jakte på annan manns grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Døme
    • grunn av gneis
  4. Døme
    • skipet gjekk på grunn;
    • trekkje båten av grunnen
  5. Døme
    • raud kross på kvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    utgangspunkt, føresetnad
    Døme
    • støype grunn til eit hus;
    • huset brann ned til grunnen;
    • byggje på solid grunn;
    • granske noko frå grunnen av
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Døme
    • ha grunn til å tru at ting snart blir betre;
    • dette gjev grunn til mistanke;
    • grunnen til fråværet er sjukdom;
    • av gode grunnar vart eg verande heime

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • ho hugsa ingenting frå ulykka og vart av den grunn ikkje ført fram som vitne
  • fast grunn under føtene
    • beina på landjorda (etter ei tid til sjøs)
      • det vart berre nokre timar med fast grunn under føtene
    • i overført tyding: trygg stad, tilstand eller posisjon
      • ungdommen treng å ha fast grunn under føtene
  • gard og grunn
    • gard (1) med hus og dyrkingsjord
      • eige gard og grunn;
      • bønder som må gå frå gard og grunn
    • alt ein eig
      • satse gard og grunn;
      • somme drakk seg frå gard og grunn
  • gå til grunne
    bli øydelagd, gå fortapt;
    bukke under
  • i botn og grunn
    heilt opp, fullt ut; i grunnen
  • i grunnen
    eigenleg, alt i alt
    • det er i grunnen ikkje så vanskeleg;
    • eg har i grunnen aldri vore særleg redd av meg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • liggje til grunn
    vere årsak til eller grunnlag for
    • visjonane som ligg til grunn for satsinga
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
  • rå grunnen
    ha den sterkaste posisjonen;
    herske, dominere
    • tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området;
    • han rår grunnen aleine
Artikkelside

griskleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere grisk;
Døme
  • griskleiken tek aldri slutt;
  • han vart eit offer for griskleik og maktsjuke
Artikkelside

gløyme 2

gløyma

verb

Opphav

norrønt gleyma av glaumr ‘overstadig glede’, opphavleg ‘vere overstadig lystig (og derfor forsøme)

Tyding og bruk

  1. ikkje hugse;
    la gå or minnet
    Døme
    • eg har gløymt korleis eg gjer det;
    • henne gløymer eg aldri;
    • dei hadde gløymt kva dei krangla om
  2. leggje att ved eit uhell
    Døme
    • gløyme paraplyen på bussen;
    • eg gløymde att matpakka heime
  3. ikkje gjere;
    forsøme, unnlate
    Døme
    • gløyme å sløkkje lyset;
    • gløyme pliktene sine
  4. ikkje bry seg om eller ta omsyn til;
    ikkje tenkje på
    Døme
    • gløyme gammal fiendskap;
    • gløym det!
    • vi har lett for å gløyme dei eldre;
    • kjenne seg gløymd av samfunnet

Faste uttrykk

  • gløyme seg sjølv
    gjere noko utan å tenkje på eigen fordel;
    vere usjølvisk
  • gløyme seg
    gjere noko utan å tenkje seg om
Artikkelside

perpetuum mobile

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

latin av perpetuus ‘evig’ og mobilis ‘rørleg’

Tyding og bruk

tenkt maskin som i strid med naturlovene skal kunne gå av seg sjølv og aldri stogge når han først er sett i gang;
Artikkelside

møte 2

møta

verb

Opphav

norrønt mǿta

Tyding og bruk

  1. kome imot noko eller nokon som kjem i motsett retning
    Døme
    • møte motgåande trafikk
    • brukt som adjektiv:
      • møtande trafikk
  2. kome til eit møte til bestemt tid og stad eller treffast tilfeldig;
    treffe, støyte på
    Døme
    • møte vener;
    • møte i retten;
    • onkel møter dykk på stasjonen;
    • eg møtte henne utanfor butikken;
    • eg har aldri møtt nokon av dei
  3. bli stilt framfor;
    oppleve, erfare
    Døme
    • møte motstand;
    • møte nye utfordringar;
    • bli møtt med jubel
  4. gjere motstand mot;
    setje seg imot;
    hindre, stoppe
    Døme
    • møte krisa med økonomiske tiltak
  5. kjempe eller spele mot
    Døme
    • Brann møter Molde i finalen

Faste uttrykk

  • møte blikket
    sjå nokon i auga
  • møte fram
    kome, troppe opp
  • møte opp
    kome til avtalt tid og stad
  • møte seg sjølv i døra
    seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
    • politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
  • møte veggen
    brått gå tom for krefter
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthelsing
Artikkelside

bere 3

bera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

  1. halde (noko) oppe (og føre det med seg)
    Døme
    • bere noko i handa;
    • dei ber mjølsekker;
    • ho sleit og bar tungt;
    • bere eit barn til dåpen;
    • bere fram gåver;
    • kome berande på store famner med kvist
  2. føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
    Døme
    • bere hovudet høgt
  3. ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
    gå med, ha (merke, namn og liknande);
    vere prega av
    Døme
    • bere sløyfe;
    • han ber kniv;
    • bere merke av noko;
    • dei bar merke etter torturen
  4. ha i hugen;
    hyse
    Døme
    • bere vørdnad for nokon;
    • du må ikkje bere hat til meg;
    • dei bar på store planar
  5. halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
    tole trykket eller tyngda av noko;
    gå vel
    Døme
    • isen bar ikkje;
    • dette kan aldri bere
  6. halde oppe, i verksemd
    Døme
    • bøndene bar kulturen i bygdene;
    • bere oppe ein tradisjon
  7. ha liggjande på seg, lide under
    Døme
    • bere skulda for noko
  8. tole, halde ut, greie
    Døme
    • det skal god rygg til å bere gode dagar;
    • bere på ei sorg
  9. fø;
    Døme
    • kua skal bere i haust
  10. stemne, gå, føre i ei viss lei
    Døme
    • vegen ber oppetter;
    • eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

  • bere barn under beltet
    vere gravid
  • bere bod om
    varsle (2)
    • bere bod om lysare tider
  • bere frukt
    òg i overført tyding: gi resultat
  • bere i seg
    innehalde
  • bere laus
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • bere over med
    ha tolmod med (nokon)
  • bere på bygda
    fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
  • bere seg åt
    fare åt, te seg
    • bere seg merkeleg åt
  • bere seg
    • jamre, klage seg (for noko)
      • ho skreik og bar seg
    • svare, løne seg
      • forretninga ber seg godt
  • bere til
    hende, gå til
  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    òg i overført tyding: så vidt noko gjekk
Artikkelside

make 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maki, substantivert av eit adjektiv ‘som høver saman’; jamfør mak (2

Tyding og bruk

  1. den eine av eit par personar eller dyr;
    jamfør ektemake
    Døme
    • finne seg ein make
  2. den eine av to ting som høyrer saman
    Døme
    • desse skoa er ikkje makar;
    • eg må prøve å finne maken til knappen eg mista
  3. Døme
    • hennar make finst ikkje;
    • det finst ikkje maken til jentunge

Faste uttrykk

  • krake søkjer make
    to likesinna finn gjerne i hop
  • maken til ...
    brukt for å gje uttrykk for kjensler og meiningar
    • maken til arrogant haldning til miljøet!
  • sett/høyrt på maken!
    brukt for å uttrykkje undring
    • no har eg aldri høyrt på maken!
Artikkelside

overmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mål (1 , opphavleg ‘for stort mål’

Tyding og bruk

svært rikeleg mål (1, 1);
svært eller altfor stor mengd;
overflod, overskot
Døme
  • torghandlaren gav aldri overmål

Faste uttrykk

  • til alt overmål
    i tillegg til;
    attpåtil, endatil
    • til alt overmål var saksframstillinga slik at saka vart underkjent
  • til overmål
    i svært høg grad;
    til gagns
    • argument som til overmål ikkje er haldbare
Artikkelside

menneske

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom dansk, frå gammalfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskeleg’, samanheng med mann; jamfør menneskje

Tyding og bruk

  1. skapning, vesen med opprett gonge, høg intelligens og evne til å tale;
    til skilnad frå dyr og plante
    Døme
    • det moderne mennesket;
    • menneske og dyr;
    • Gud og menneske
  2. individ, person
    Døme
    • eit godt menneske;
    • eit vakse menneske;
    • ein by med 380 000 menneske;
    • det var ikkje eit menneske å sjå;
    • ha noko godt i huset i tilfelle det skulle kome eit menneske
  3. individ med tanke på menneskelege eigenskapar;
    til skilnad frå maskin (1)
    Døme
    • ho er da berre eit menneske
  4. individ med tanke på menneskeverd
    Døme
    • han er da eit menneske, han òg
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsetjande)
    Døme
    • kom inn da, menneske!
    • kva er det du gjer, menneske!
    • stakkars menneske;
    • eg kjenner ikkje desse menneska

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske att
    etter ei ulukke: vere fysisk eller psykisk nedbroten
  • nytt og betre menneske
    positivt forandra;
    utkvilt
    • kjenne seg som eit nytt og betre menneske
Artikkelside
Side 1 av 14