Avansert søk

352 treff

Bokmålsordboka 167 oppslagsord

utstyr

substantiv intetkjønn

Opphav

se utstyre

Betydning og bruk

  1. tilbehør, utrustning
    Eksempel
    • kjøkkenutstyr, sportsutstyr
    • (betegnelse for) sengetøy, håndklær, duker og lignende
      • hun fikk pent utstyr av foreldrene før bryllupet
  2. ytre framtoning, utseende, særlig på trykt verk
    Eksempel
    • boka har fått praktfullt utstyr

utstyre

verb

Opphav

etter lavtysk egentlig ‘sende ut’

Betydning og bruk

skaffe det nødvendige, forsyne med utstyr
Eksempel
  • være utstyrt med alle hjelpemidler;
  • leiligheten var godt utstyrt;
  • være godt utstyrt fra naturens sidevære velutrustet fysisk eller psykisk

proviant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra italiensk

Betydning og bruk

forråd av matvarer;
Eksempel
  • et helikopter frakter proviant og utstyr inn i området

rigge

verb

Betydning og bruk

  1. utstyre fartøy med rigg (1)
    • brukt som adjektiv
      • en solid rigget skute
  2. gjøre klar for;
    Eksempel
    • rigge seg ut;
    • rigge seg til;
    • rigge scenen

Faste uttrykk

  • rigge ned
    ta ned
    • rigge ned mastene;
    • de rigget ned utstyret
  • rigge opp
    sette opp;
    stelle i stand
    • rigge opp utstyr
  • rigge til
    gjøre klar
    • rigge til et langbord

rigge opp

Betydning og bruk

sette opp;
stelle i stand;
Se: rigge
Eksempel
  • rigge opp utstyr

riksbanner

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fane med rikt utstyr, brukt som tegn på kongelig rang

oppstalling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å setje på stall
Eksempel
  • oppstalling av dyr og fôr koster mye;
  • gården har et bygg til oppstalling av traktor og annet utstyr

oppakning, opp-pakning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

utstyr som en bærer med seg;
bagasje (1), reisegods
Eksempel
  • en soldat med full oppakning

oppstallet, oppstalla

adjektiv

Betydning og bruk

som står i rom eller bygning for dyr eller utstyr;
jamfør stall
Eksempel
  • ridehesten er oppstallet hos en gårdbruker;
  • bussene står oppstallet i et nytt garasjebygg

produsere

verb

Opphav

av latin producere ‘føre fram’

Betydning og bruk

  1. skape eller forme et (fysisk eller immaterielt) produkt;
    lage, framstille
    Eksempel
    • produsere for eksport;
    • fabrikken produserer plastartikler;
    • programmet var produsert av Sveriges Radio
  2. Eksempel
    • fabrikken har utstyr til å produsere også småfisken

Nynorskordboka 185 oppslagsord

utstyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør utstyre

Tyding og bruk

  1. ting som høyrer til;
    Døme
    • fotoutstyr;
    • kjøkenutstyr;
    • kontorutstyr;
    • sportsutstyr;
    • verneutstyr;
    • troppen har godt utstyr;
    • ha med seg personleg utstyrsamnamn på sengetøy, handkle, dukar og liknande; jamfør utstyrsforretning
  2. utbunad, utsjånad (særleg på trykt verk)
    Døme
    • boka har fått praktfullt utstyrdvs trykk, papir, innbinding og liknande

utstyre

utstyra

verb

Opphav

etter lågtysk ‘sende ut’

Tyding og bruk

sørgje for utstyr til, skaffe det som trengst til, utruste, forsyne
Døme
  • utstyre huset med innbu;
  • utstyre seg med moderne klede;
  • vere utstyrt med alle hjelpemiddel;
  • skulen, sjukehuset er godt utstyrt;
  • han, ho er godt utstyrt (frå naturen)har gode fysiske el. åndelege eigenskapar

rigge opp

Tyding og bruk

setje opp;
Sjå: rigge
Døme
  • rigge opp utstyr

rigge

rigga

verb

Tyding og bruk

  1. utstyre fartøy med rigg (1)
    • brukt som adjektiv
      • ei solid rigga skute
  2. gjere klar for;
    kle, pynte, stase
    Døme
    • rigge seg ut;
    • rigge seg til;
    • rigge scena;
    • riggar for ny drift

Faste uttrykk

  • rigge ned
    ta ned
    • rigge ned master;
    • dei rigga ned utstyret etter konserten
  • rigge opp
    setje opp
    • rigge opp utstyr
  • rigge til
    gjere klar

riksbanner

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fane med rikt utstyr, brukt som teikn på kongeleg rang

brukbar

adjektiv

Opphav

jamfør -bar

Tyding og bruk

  1. som kan brukast;
    Døme
    • fullt brukbart utstyr
  2. Døme
    • ein brukbar innsats
    • brukt som adverb:
      • fungere brukbart

oppstalla

adjektiv

Tyding og bruk

som står i rom eller bygning for dyr eller utstyr;
jamfør stall
Døme
  • hestane er oppstalla på ein gard;
  • bussane står oppstalla i eit garasjebygg

oppakning, opp-pakning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

utstyr ein ber med seg;
Døme
  • ein soldat med full oppakning

røykdukkar, røykdykkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

brannkonstabel med utstyr som vernar mot farleg røyk

produksjonsapparat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

produksjonsmiddel (særleg anlegg, fabrikkar og teknisk utstyr) som trengst til å framstille eit produkt