Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
232 treff

Bokmålsordboka 231 oppslagsord

tall 1, toll

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt þǫll

Betydning og bruk

Artikkelside

tall 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tal

Betydning og bruk

  1. (abstrakt) matematisk enhet eller grunnbegrep
    Eksempel
    • regne med hele, flersifrete tall;
    • oddetall, partall
  2. Eksempel
    • arabertall, arabiske tall;
    • romertall
  3. Eksempel
    • tallet på nye trafikanter øker
  4. i sammensetninger som
    Eksempel
    • folketall, manntall;
    • nittenhundretallet – tidsrommet fra og med 1900 til og med 1999 ; jamfør århundre
  5. grammatisk kategori som uttrykker tallforhold
    Eksempel
    • bøye i kjønn og tall;
    • entall, flertall

Faste uttrykk

  • røde tall
    tall som viser underskudd i regnskapet for en driftsperiode
  • svarte tall
    tall som viser overskudd i regnskapet for en driftsperiode
Artikkelside

talle 2

verb

Betydning og bruk

trampe eller tråkke (jorda fast)
Artikkelside

basis

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘grunnvoll’, opprinnelig ‘skritt, gang’

Betydning og bruk

  1. fundament, underlag (for et byggverk);
    fotstykke på en søyle
  2. grunnlag, forutsetning for noe
    Eksempel
    • arbeide på frivillig basis;
    • sette fram en teori på basis av et materiale;
    • drøfte på bred basis
  3. i matematikk: grunnflate i sylinder, kjegle og lignende;
    grunntall for et tall- eller logaritmesystem
  4. i landmåling: avstandsmålt linje som danner grunnlag for målestokken i triangulering
  5. grunnbestanddel av noe
    Eksempel
    • maling med olje som basis
Artikkelside

fulltallig

adjektiv

Opphav

fra tysk; jamfør tall (2

Betydning og bruk

med fastsatt antall eller mengde
Eksempel
  • en fulltallig forsamling;
  • laget er ikke fulltallig
  • brukt som adverb
    • møte opp fulltallig
Artikkelside

rebus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, opprinnelig ‘ved hjelp av ting’, av res ‘sak, ting’

Betydning og bruk

gåte i form av bilder, bokstaver og tall
Artikkelside

rød

adjektiv

Opphav

norrønt rauðr, beslektet med latin ruber; jamfør rubin

Betydning og bruk

  1. som har farge som ligner blod (og som ligger mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
    Eksempel
    • røde roser;
    • være rød og frisk i kinnene;
    • bli rød av sinne;
    • være rød i øynene av gråt;
    • et rødt hus
  2. politisk radikal;
    Eksempel
    • politisk er han temmelig rød

Faste uttrykk

  • den røde hane galer
    det brenner;
    det er brann
    • fredag kveld gol den røde hane i byen igjen
  • ikke ha et rødt øre
    være helt blakk
  • på røde rappen
    med det samme;
    på flyende flekken
  • rød dag
    dag som er markert med rød skrift i kalender;
    fridag
  • rød lykt
    • lykt som lyser rødt (ved inngangen til en sal) som tegn på at billettene til en forestilling eller konsert er utsolgt
    • fullt hus (1)
      • forestillingen ble spilt 80 ganger for røde lykter
  • rød strek
    • rødfarget strek som markerer feil i en tekst
      • få mange røde streker
    • grense mellom akseptable og uakseptable størrelser
      • våpenstøtte er den røde streken som ikke må overskrides
  • rød tråd
    sammenbindende elementet
    • gå som en rød tråd gjennom boka
  • røde garder
    • avdelinger av væpnede kommunister som har spilt en rolle under uroligheter og revolusjoner i flere europeiske land
    • ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
  • røde hunder
    barnesykdom med rødt utslett;
    Rubella
  • røde tall
    tall som viser underskudd i regnskapet for en driftsperiode
  • rødt kort
    • i idrett: kort som dommer viser til utøver som blir utvist fra konkurranse eller kamp
    • motsigelse, innvending
      • flere av debattantene burde ha fått rødt kort
  • rødt lys
    • stoppsignal (1)
      • få bot for å kjøre på rødt lys
    • det å si eller få nei til noe;
      avslag (2)
      • gi rødt lys til riving;
      • flere lovforslag fikk rødt lys
  • virke som en rød klut
    vekke raseri
Artikkelside

artikkel

substantiv hankjønn

Uttale

artikˊkel

Opphav

av latin diminutiv av artus ‘ledd’

Betydning og bruk

  1. selvstendig stykke, utgreiing i en avis, tidsskrift eller oppslagsverk
    Eksempel
    • en artikkel om Bulgaria
  2. (handels)vare, vareslag
    Eksempel
    • en butikk med et mangfold av artikler
  3. stykke, paragraf i en lov(bok) eller lignende
    Eksempel
    • vise til en artikkel i kjøpsloven;
    • første artikkel i trosbekjennelsen
  4. trykklett småord som knyttes til substantiv for å vise kjønn, tall og bestemthet;
    Eksempel
    • artiklene ‘ei’, ‘en’ og ‘et’ står foran substantiv i ubestemt form, for eksempel ‘et bord’;
    • artiklene ‘den, det’ og ‘de’ står foran adjektiv og substantiv i bestemt form, for eksempel ‘det store huset’
Artikkelside

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘mer’

Betydning og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrevet +);
    Eksempel
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • varen koster 15 kr per kilo pluss 24 % mva.
  2. brukt foran et tall for å angi at dette har en verdi større enn null
    Eksempel
    • pluss fire grader celsius (+4 °C)
  3. brukt etter skolekarakter for å vise at resultatet er litt bedre enn det karakteren står for
    Eksempel
    • få 4+ på prøven

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskudd (1)
    • arbeide for å få virksomheten til å gå i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi;
    cirka
    • de vil bruke pluss minus fem timer på jobben;
    • sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus
Artikkelside

opphøye

verb

Betydning og bruk

gjøre høyere, forfremme
Eksempel
  • opphøye noen i adelsstanden;
  • opphøye nåværende praksis til lov;
  • de opphøyde seg selv til ledere

Faste uttrykk

  • opphøye et tall
    multiplisere et tall med seg selv
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

talle 2

talla

verb

Opphav

av talle (1

Tyding og bruk

trakke (jorda) fast
Artikkelside
Side 1 av 24