Bokmålsordboka
fulltallig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| fulltallig | fulltallig | fulltallige | fulltallige |
Opphav
fra tysk; jamfør tall (2Betydning og bruk
med fastsatt antall eller mengde
Eksempel
- en fulltallig forsamling;
- laget er ikke fulltallig
- brukt som adverb
- møte opp fulltallig