Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
34 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

oldtid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. eldste historiske tid;
    tidsbolk fra de eldste kjente samfunn og fram til middelalderen
  2. den eldste geologiske perioden, fra kambrium (2) til og med perm (3, 2)
Artikkelside

Nynorskordboka 33 oppslagsord

oldtid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. eldste historiske tid;
    tidbolk frå dei eldste kjende samfunna og fram til mellomalderen
  2. den geologiske perioden frå kambrium (2) til og med perm (3, 2)
Artikkelside

samaritan

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; etter namnet på byen Samaria

Tyding og bruk

  1. person frå byen eller landskapet Samaria i Palestina i oldtida
  2. etter likninga om den miskunnsame samaritanen i Det nye testamentet: godhjarta og godgjerande menneske
    Døme
    • bli berga av ein miskunnsam samaritan
Artikkelside

punar

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

person frå Kartago, by i Nord-Afrika i oldtida;
Artikkelside

oldkyrkje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: den kristne kyrkja i oldtida (frå dei første kyrkjelydane og fram til byrjinga av 300-talet)
Artikkelside

oldtidsfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

folk som eksisterte i oldtida, eller som hadde stordomstida si da
Artikkelside

oldtidsby

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

by som eksisterte i oldtida
Døme
  • grave ut ein oldtidsby
Artikkelside

iberar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som høyrde til eit folk som i oldtida budde i Iberia (no Pyrenéhalvøya)
Artikkelside

helot

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk heilotes, av helein ‘ta, gripe’

Tyding og bruk

i oldtida: slave for bystaten Sparta
Artikkelside

halma

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk (h)alma ‘hopp, sprang’

Tyding og bruk

brettspel med brikker for to eller fire personar, kjent frå oldtida
Artikkelside

minutt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin, av latin minuere ‘minske’, forkorting for pars minuta prima ‘første minskingsgrad’, brukt i matematikk i oldtida om ¹⁄₆₀ av ei eining; jamfør sekund (2

Tyding og bruk

  1. tidseining som svarer til ¹⁄₆₀ time;
    forkorta min
    Døme
    • 1 minutt = 60 sekund;
    • det er gjort på nokre minutt
  2. vinkeleining som svarer til ¹⁄₆₀ grad (1, 5)

Faste uttrykk

  • på minuttet
    med det same;
    presis
  • ta seg fem minutt
    ta ein kort pause
    • ho tok seg fem minutt med ein kollega
Artikkelside
Side 1 av 4