Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
211 treff

Bokmålsordboka 103 oppslagsord

hale 2

verb

Opphav

norrønt hala; av lavtysk

Betydning og bruk

trekke eller dra med lange, kraftige tak
Eksempel
  • hale i hver sin ende av tauet;
  • hal i og dra!
  • de halte og dro av alle krefter;
  • hale inn fisken;
  • hale av sted med noen;
  • jeg måtte hale svarene ut av henne

Faste uttrykk

  • hale innpå
    ta innpå;
    nærme seg
    • konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
  • hale ut
    strekke, forlenge
    • hale ut tiden
  • hale/dra i land
    få i stand til slutt;
    berge
    • dra i land en avtale;
    • de halte seieren i land
Artikkelside

hale 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hali

Betydning og bruk

  1. bøyelig, ofte lang og smal, kroppsdel i bakenden på visse dyr;
    Eksempel
    • logre med halen
  2. noe som ligner på en hale (1, 1)
    Eksempel
    • halen på flyet ble helt ødelagt;
    • kometen har en lang, lysende hale
  3. noe som følger etter noe
    Eksempel
    • de hadde en hale med unger etter seg

Faste uttrykk

  • med halen mellom beina
    som viker unna;
    skamfull, engstelig
    • stikke av med halen mellom beina
Artikkelside

rove

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rófa

Betydning og bruk

hale på dyr
Artikkelside

rotte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. altetende gnager av slekta Rattus med spiss nese, utstående ører og nesten hårløs hale
  2. brukt nedsettende om slu eller stakkarslig person
    Eksempel
    • han var en upålitelig rotte

Faste uttrykk

  • rottene forlater det synkende skipet
    (dårlige) venner svikter og trekker seg unna når det begynner å gå dårlig
  • ta rotta på
Artikkelside

rumpe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

uvisst opphav

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • jeg datt på rumpa;
    • vrikke på rumpa
  2. Eksempel
    • en bukse med hull på rumpa

Faste uttrykk

  • sitte på rumpa
    være passiv
Artikkelside

rotterumpe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. hale på en rotte;
    jamfør rumpe (3)
  3. plante i slekta Peperomia med tykke, små blader og blomsterstander som minner om en rottehale
Artikkelside

glente

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stor, rødbrun rovfugl i haukefamilien med spraglete fjærdrakt, lange vinger og kløftete hale;
Milvus milvus
Artikkelside

revehale

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. hale på rev;
  2. gressplanten reverumpe (2)
Artikkelside

reverumpe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. hale på rev
  2. plante med smale, myke aks i grasfamilien;
    Alopecurus
Artikkelside

brunrotte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gråbrun gnager i musefamilien med karakteristisk lang og naken hale;
Rattus norvegicus
Artikkelside

Nynorskordboka 108 oppslagsord

hale 3

hala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hala; av lågtysk halen

Tyding og bruk

trekkje eller dra med lange, kraftige tak
Døme
  • hale i kvar sin ende av tauet;
  • hal i og dra!
  • dei halte og drog av alle krefter;
  • hale opp den eine makrellen etter den andre;
  • hale av stad med nokon;
  • eg måtte hale svara ut av henne

Faste uttrykk

  • hale i land
    få i stand til slutt;
    berge
    • hale sigeren i land
  • hale innpå
    ta innpå;
    nærme seg
    • konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
  • hale ut
    strekkje, forlengje
    • hale ut tida
Artikkelside

hale 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hali

Tyding og bruk

  1. bøyeleg, ofte lang og smal, kroppsdel i bakenden på visse dyr;
    Døme
    • logre med halen
  2. noko som minner om ein hale (1, 1)
    Døme
    • draken hadde ein lang hale;
    • halen på flyet vart øydelagd;
    • kometen hadde ein lang, lysande hale
  3. noko som følgjer etter noko
    Døme
    • dei hadde ein hale med ungar etter seg

Faste uttrykk

  • med halen mellom beina
    som vik unna;
    skamfull, engsteleg
    • stikke av med halen mellom beina
Artikkelside

hale 2

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lågtysk hall ‘tørr, mager’

Tyding og bruk

  1. alfure som har vakse seint og er tørka på rota
Artikkelside

rove

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rófa

Tyding og bruk

hale på dyr
Artikkelside

rotterumpe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. hale på ei rotte;
    jamfør rumpe (3)
  2. spiss stikksag
  3. plante i slekta Peperomia med tjukke, små blad og blomsterstandar som minner om ein rottehale
Artikkelside

rotte 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. altetande gnagar av slekta Rattus med spiss nase, utståande øyre og bortimot hårlaus hale
  2. brukt nedsetjande om listig eller ynkeleg person
    Døme
    • ho var ei sur og ufordrageleg rotte

Faste uttrykk

  • rottene forlèt det søkkande skipet
    (dårlege) vener sviktar og trekkjer seg unna når alt ser mørkt ut
  • ta rotta på
Artikkelside

rumpe

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg datt på rumpa
  2. Døme
    • buksa har hol på rumpa

Faste uttrykk

  • sitje på rumpa
    vere passiv
Artikkelside

glente

substantiv hankjønn

Opphav

av glense på grunn av flygemåten

Tyding og bruk

stor, raudbrun rovfugl i haukefamilien med spraglete fjørham, lange venger og kløfta hale;
Milvus milvus
Artikkelside

revehale

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. hale på rev;
  2. grasplanta reverumpe (2)
Artikkelside

brunrotte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gråbrun gnagar i musefamilien med karakteristisk lang og naken hale;
Rattus norvegicus
Artikkelside
Side 1 av 11