Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Enkelt søk |

4 treff. Ytterligere søkeforslag tilgjengelige

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

vike 1

verb

Opphav

norrønt víka, víkja

Betydning og bruk

  1. bevege seg bort fra;
    flytte seg til side eller tilbake
    Eksempel
    • vike noen skritt tilbake;
    • vike av fra veien;
    • etter å ha gått en stund vek hun av fra stien;
    • han vek unna;
    • stirre på noe uten å vike med blikket
  2. fjerne seg til fordel for noe annet;
    Eksempel
    • vike plassen sin for eldre passasjerer;
    • den lille skogen måtte vike for et stort møbelsenter;
    • vike for å slippe til yngre krefter;
    • andre hensyn må vike for jakta på profitt;
    • lyset fikk mørket til å vike
  3. ikke handle eller være i tråd med noe;
    ikke følge opp eller ta tak i noe
    Eksempel
    • vike fra ansvaret sitt;
    • politikeren måtte vike fra sine egne prinsipper;
    • forfatteren viker unna de store spørsmålene
  4. ikke komme i veien for;
    stanse og vente på;
    jamfør vikeplikt
    Eksempel
    • en må vike for trikken;
    • vike for trafikk fra høyre;
    • biler må vike for fotgjengere;
    • motorbåter skal vike for seilbåter
  5. gi etter for;
    bøye av
    Eksempel
    • vike for loven;
    • til slutt måtte han vike av for presset;
    • jeg viker ikke en millimeter

Faste uttrykk

  • på vikende front
    i ferd med å gi opp, gi etter eller lignende;
    på defensiven
    • epidemien er på vikende front
Artikkelside

vike 2

verb

Opphav

av vike (1

Betydning og bruk

føre til side
Eksempel
  • vike hesten
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

vike 1

vika

verb

Opphav

norrønt víka, víkja

Tyding og bruk

  1. dra seg bort frå;
    flytte seg til sides eller attende
    Døme
    • fienden vik attende;
    • vike av frå kursen;
    • blikket hennar veik til sides;
    • sjå på noko utan å vike med blikket
  2. fjerne seg til føremon for noko anna;
    Døme
    • vike plassen som leiar;
    • solskinet fekk vike for regn og ruskevêr;
    • eg lyt vike for å sleppe til andre;
    • andre omsyn måtte vike for kortsiktig avkastning;
    • den koselege gata måtte vike for store kontorbygg;
    • dagen måtte vike for natt
  3. ikkje handle eller vere i tråd med noko;
    unnlate å følgje opp eller ta tak i noko
    Døme
    • vike frå ansvaret sitt;
    • bli tvinga til å vike frå eigne prinsipp;
    • boka vik unna det verkelege spørsmålet
  4. ikkje kome i vegen for;
    stanse og vente på;
    jamfør vikeplikt
    Døme
    • ein må vike for ambulansen;
    • her må bilar vike for syklistar;
    • normalt skal ein vike for trafikk frå høgre;
    • motorbåtar skal vike for seilskuter
  5. gje etter for;
    bøye av
    Døme
    • vike for lova;
    • til slutt måtte ho vike av for presset;
    • eg vik ikkje ein millimeter

Faste uttrykk

  • på vikande front
    i ferd med å gje opp, gje etter eller liknande;
    på defensiven
Artikkelside

vike 2, vikje 1

vika, vikja

verb

Opphav

av vike (1

Tyding og bruk

  1. føre til sides
    Døme
    • vike hesten
  2. bøye ut annakvar sagtann til same sida for å lette skjeringa;
Artikkelside

Fant du ordet du lette etter?