Avansert søk

268 treff

Bokmålsordboka 117 oppslagsord

myose

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk mys, genitiv myos, ‘muskel’ og -ose

Betydning og bruk

hard, oppsvulmet og vond muskel eller muskelgruppe

langs

preposisjon

Opphav

av lavtysk langes, genitiv av lang

Betydning og bruk

  1. nær ved og parallelt med
    Eksempel
    • spasere langs sjøkanten
  2. bortover;
    Eksempel
    • langs veien

Faste uttrykk

  • over langs
    på langs;
    litt etter litt;
    makelig
    • jeg tar arbeidet litt over langs
  • på langs
    i lengderetningen
    • skjære loffen opp på langs;
    • på langs og på tvers

landsens

adjektiv

Opphav

opprinnelig genitiv av land (1

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller hører til et land (1, 2)
    Eksempel
    • landsens sed og skikk
  2. som gjelder eller hører til landsbygda
    Eksempel
    • et landsens menneske

Faste uttrykk

  • all landsens ulykke
    all mulig ulykke

laryngal 2

adjektiv

Opphav

av gresk larynx, genitiv laryngos, ‘svelg, strupe(hode)'

Betydning og bruk

om språklyd: som dannes i strupehodet

mellombels

adjektiv

Opphav

sisteleddet genitiv av nynorsk bel ‘stund’

Betydning og bruk

horisont

substantiv hankjønn

Opphav

av latin horizon, genitiv horizontis, av gresk horizon ‘avgrensende’; beslektet med horos

Betydning og bruk

  1. rand der en ser himmelen møte jorda i det fjerne;
    Eksempel
    • sola forsvant i horisonten;
    • truende skyer samlet seg i horisonten;
    • det er vid horisont her på vidda
  2. omfang av ens interesser, forståelse eller lignende
    Eksempel
    • utvide elevenes horisont
  3. i fagspråk: storsirkel som dannes ved skjæring mellom et horisontalplan på observasjonsstedet og himmelkula

Faste uttrykk

  • ha en snever horisont
    være sneversynt, trangsynt, lite opplyst

kalsium

substantiv intetkjønn

Opphav

nydanning av latin calcis, genitiv av calx ‘kalk’

Betydning og bruk

mykt, sølvhvitt grunnstoff med atomnummer 20 som hører til jordalkalimetallene;
kjemisk symbol Ca

ignorant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin ignorans, genitiv ignorantis; jamfør ignorere

Betydning og bruk

person som er uvitende (om noe en burde vite noe om)

monade

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk monas, genitiv monados, ‘enhet’ av monos ‘alene’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: udelelig immateriell enhet
  2. i biologi: encellet organisme

morges

substantiv ubøyelig

Opphav

genitiv av morgen

Faste uttrykk

  • i går morges
    om morgenen dagen før i dag
  • i morges
    om morgenen i dag
    • hun sov for lenge i morges

Nynorskordboka 151 oppslagsord

myriade

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk myrias, genitiv myriados, opphavleg ‘10 000’, av myrios ‘talrik’

Tyding og bruk

uteljeleg mengd
Døme
  • myriadar av insekt

landsens

adjektiv

Opphav

opphavleg genitiv av land (1

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller høyrer til eit land (1, 2)
  2. som gjeld eller høyrer til landsbygda
    Døme
    • eit landsens menneske;
    • vanleg landsens kost

Faste uttrykk

  • all landsens ulykke
    all mogleg ulykke

laryngal 2

adjektiv

Opphav

av gresk larynx, genitiv laryngos, ‘svelg, strupe(hovud)'

Tyding og bruk

om språklyd: som blir laga i strupehovudet

langs

preposisjon

Opphav

lågtysk langes, genitiv av lang

Tyding og bruk

  1. nær ved og parallelt med
    Døme
    • segle langs kysten
  2. bortover;
    Døme
    • gå langs vegen

Faste uttrykk

  • over langs
    på langs;
    litt etter litt;
    makeleg
    • ta arbeidet over langs
  • på langs
    i lengderetninga
    • skjere loffen på langs;
    • på langs og på tvers

mellombels

adjektiv

Opphav

sisteleddet genitiv av bel (2

Tyding og bruk

  1. som berre gjeld eller varer ei viss tid;
    kortvarig;
    Døme
    • ei mellombels ordning;
    • mellombelse reglar;
    • ein mellombels siger
    • brukt som adverb
      • vere mellombels tilsett i ei stilling
  2. brukt som adverb: i mellomtida;
    til så lenge
    Døme
    • vi får utsetje saka mellombels;
    • løyvet er berre mellombels

horisont

substantiv hankjønn

Opphav

av latin horizon, genitiv horizontis, av gresk horizon ‘avgrensande’; samanheng med horos

Tyding og bruk

  1. rand der ein ser himmelen møte jorda i det fjerne;
    Døme
    • sola forsvann i horisonten;
    • mørke skyer samlar seg i horisonten
  2. spennvidd av kunnskap, interesser, skjøn og liknande
    Døme
    • lesing av god litteratur utvidar horisonten
  3. i fagmål: storsirkel som blir laga ved skjering mellom eit horisontalplan på observasjonsstaden og himmelkula

Faste uttrykk

  • ha ein snever horisont
    vere sneversynt, trongsynt, lite opplyst

kalsium

substantiv inkjekjønn

Opphav

nylaging av latin calcis, genitiv av calx ‘kalk’

Tyding og bruk

mjukt, sølvkvitt grunnstoff (1) med atomnummer 20 som høyrer til jordalkalimetalla;
kjemisk symbol Ca

ignorant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin ignorans, genitiv ignorantis; jamfør ignorere

Tyding og bruk

person som er uvitande (om noko ein burde vite noko om)

monade

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk monas, genitiv monados, ‘einskap’ av monos ‘aleine’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: udeleleg immateriell eining
  2. i biologi: eincella organisme

hematologi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk haima, genitiv haimatos ‘blod’; jamfør -logi

Tyding og bruk

lære om blodet og blodsjukdomane