Bokmålsordboka
laryngal 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| laryngal | laryngalt | laryngale | laryngale |
Opphav
av gresk larynx, genitiv laryngos, ‘svelg, strupe(hode)'Betydning og bruk
om språklyd: som dannes i strupehodet