Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 25 oppslagsord

etterskotsrente, etterskottsrente

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. rente (1, 3) på lån betalt ved slutten av ein termin (3)
  2. tilleggsrente ved for sein betaling rekna frå forfall og fram til betalinga;

gyldig

adjektiv

Opphav

av tysk Gülte ‘grunnrente’; samanheng med gjeld (1 og gjelde (1

Tyding og bruk

  1. som gjeld, gjeldande, gangbar, valid, lovleg, godtakande
    Døme
    • gyldig avtale;
    • gyldig vedtak;
    • gyldig pengesetel;
    • gyldig pass;
    • gyldig forfall;
    • gyldig grunn
  2. i filosofi: haldbar (2), analytisk
    Døme
    • gyldig resonnement

degenerering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. negativ biologisk utvikling;
    Døme
    • KOLS fører til degenerering av respirasjonssystemet
  2. moralsk eller åndeleg forfall;
    Døme
    • sjeleleg degenerering
  3. prosess der namnet på eit varemerke blir brukt som nemning på produkt av same types over lengre tid, slik at produsenten mistar eineretten på ordet
    Døme
    • ‘nylon’ var tidlegare eit varemerke, men har gått gjennom ei degenerering

vararepresentant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som blir vald, peika ut til å vere i staden for ein annan når han/ho får forfall

utskeiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å skeie ut;
tilfelle av moralsk forfall;
råflott påkostnad
Døme
  • tillate seg visse utskeiingar på lønningsdagen

ugjersle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er ugjersle med feet
  2. sjukdom på avling
    Døme
    • det kjem ugjersle på kornet
  3. det å ugjerast;

tilbake

adverb

Opphav

jamfør norrønt til og bak n, gammaldansk tilbaghe og; tysk zurück

Tyding og bruk

  1. i retning bakover;
    Døme
    • bøye, tøye seg tilbake;
    • vike tilbake;
    • tvinge noko(n) tilbake
  2. bakover i tid;
    Døme
    • sjå, tenkje tilbakeminnast
  3. om rørsle: i motsett retning av den føregåande, mot eller bort til utgangspunktet;
    Døme
    • gå fram og tilbake;
    • kome, vende tilbake;
    • dei var snart tilbake
    • ut av verksemd, yrkesliv eller liknande
      • trekkje seg tilbake;
      • levere tilbake noko ein har lånt;
      • betale tilbake pengane;
      • sende tilbake ei vareòg overf: forkaste, vrake;
      • kalle, ta tilbakeoppheve, annullere;
      • ta tilbake ei skulding, eit tilbod;
      • helse tilbakegjengjelde ei helsing, helse att
  4. på staden, fast;
    Døme
    • halde nokon tilbake;
    • halde tilbake ei melding, pengar;
    • halde gråten tilbake
  5. mot, til tidlegare nivå, grad eller liknande
    Døme
    • flaumen gjekk tilbake
    • (over) i ein tilstand som viser forfall, stagnasjon
      • sjukdomen sette han mykje tilbake
    • ikkje på høgd;
      etterliggande

Faste uttrykk

  • gå tilbake på
    trekkje seg, ikkje stå ved (noko)
  • kalle tilbake
    kalle heim, til den staden nokon er send ut frå
  • liggje, stå tilbake for noko(n), i noko
    vere underlegen nokon; jamfør tilbakeliggande og og tilbakeståande

tilbakegang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å gå tilbake (5), minke
    Døme
    • flaumen, sjukdomen syner teikn til tilbakegang
  2. det å gå tilbake (5) med ein bestemt eigenskap, det å syne forfall
    Døme
    • Noreg er i tilbakegang som skipsfartsnasjon

sjukdomsforfall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forfall på grunn av sjukdom

messefall

substantiv inkjekjønn

Opphav

av messe (1

Tyding og bruk

det at ei gudsteneste fell bort, oftast fordi presten har forfall