Avansert søk

15 treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

arrest

substantiv hankjønn

Uttale

arˊest

Opphav

gjennom lågtysk, frå gammalfransk; sjå arrestere

Tyding og bruk

  1. i jus: mellombels fengsling av ein person eller beslaglegging, konfiskering av gods
    Døme
    • ta arrest i uteståande fordringar;
    • arrest i eller på gods
  2. i militærstell: vaktarrest, kakebu
  3. rom til å ha arrestantar i
    Døme
    • sitje i arresten

arrestordre

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rettsleg ordre om å arrestere nokon
Døme
  • utferde arrestordre

arretere

arretera

verb

Opphav

frå fransk; same opphav som arrestere

Tyding og bruk

låse rørlege delar av eit fininnstilt måleinstrument

romstere

romstera

verb

Opphav

frå lågtysk eigenleg ‘arrestere, beslagleggje’

Tyding og bruk

  1. rote, skape uorden
    Døme
    • tjuvane hadde romstert forferdeleg
  2. bråke, halde leven
    Døme
    • ungane romsterte ute i stova

pågripe

pågripa

verb

Tyding og bruk

Døme
  • tre personar vart pågripne