Nynorskordboka
arretere
arretera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å arreteraå arretere | arreterer | arreterte | har arretert | arreter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| arretert + substantiv | arretert + substantiv | den/det arreterte + substantiv | arreterte + substantiv | arreterande |
Opphav
frå fransk; same opphav som arrestereTyding og bruk
låse rørlege delar av eit fininnstilt måleinstrument