Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

vås 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av våse (1

Tyding og bruk

meiningslaust snakk, sludder, vas, vrøvl
Døme
  • fare med vås

vås 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vás; truleg samanheng med våt

Tyding og bruk

mødesam ferdsle, slit, strev (på sjøen eller i væte og uvêr)

våse 1

våsa

verb

Opphav

dansk kanskje samanheng med; lågtysk waschen ‘prate’

Tyding og bruk

våse 2

våsa

verb

Opphav

av vås (2

Tyding og bruk

  1. ferdast ute i væte eller uvêr
  2. få tak i med slit og strev
  3. arbeide hardt, ofseleg;

jugl

substantiv inkjekjønn

Opphav

av jugle

Tyding og bruk

  1. uekte stas;
  2. vås, tøv

våsete

adjektiv

Tyding og bruk

som fer med vås (1
Døme
  • ein våsete fyr

væse 2

væsa

verb

Opphav

truleg av vås (2; med innverknad frå vase (3

Tyding og bruk

drive med gagnlaust arbeid;

tull 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • gjere noko tull;
  • finne på tull;
  • slutt med dette tullet!
  • kome heilt på tullettulle el. rote seg bort;
  • svare borti tulli hør og heim;
  • gjere noko på tullikkje på alvor;
  • snakke tull;
  • det var berre tull og tøys med han

erkesludder

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk