Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
51 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

voks

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vax

Betydning og bruk

  1. naturlig eller syntetisk, fettlignende stoff som blir mykt (og smelter) når en varmer det opp
    Eksempel
    • forme noe i voks
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • være som voks mellom hendene på en – helt føyelig
Artikkelside

vokse 1

verb

Betydning og bruk

  1. stryke voks på, gni, sette inn med voks
    Eksempel
    • vokse ostene;
    • vokse skiene;
    • vokse en tråd
  2. fjerne (uønsket) hårvekst med voks
    Eksempel
    • vokse leggene
Artikkelside

vokse 2

verb

Opphav

norrønt vaxa

Betydning og bruk

  1. tilta i størrelse, omfang;
    utvikle seg
    Eksempel
    • jenta har vokst 10 cm på ett år;
    • lammene vokser og trives;
    • kjøpe klær til å vokse i;
    • arbeidet vokste ham over hodet;
    • vokse seg sterk, frisk;
    • vokse av seg sykdommen, unotene;
    • barna vokste fra klærne sine;
    • det vokste fram et nytt skudd;
    • vokse opp i et godt hjem;
    • grenene har vokst sammen;
    • neglen vokser ut igjen
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • voksende måne
  2. øke i mengde, tall, styrke
    Eksempel
    • elva vokser;
    • medlemstallet vokser
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • voksende harme, motvilje, uro
  3. gro;
    finnes på et sted
    Eksempel
    • gulrota vokser best i sandjord;
    • eika vokser ikke nordafjells;
    • gode pedagoger vokser ikke på trær

Faste uttrykk

  • ikke vokse på trær
    være sjelden, være langt imellom
  • vokse fra hverandre
    utvikle seg i hver sin retning
  • vokse fra seg
    ikke vokse lenger
  • vokse med oppgaven
    bli dyktigere
  • vokse til
    bli voksen etter hvert
Artikkelside

podevoks

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

blanding av harpiks, talg, voks og lignende som en smører på sårflatene etter poding (1) for å hindre uttørking
Artikkelside

pleie 2

verb

Opphav

norrønt plega, gjennom dansk pleje; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. passe og stelle et sykt eller svakt menneske eller dyr
    Eksempel
    • pleie den syke;
    • han pleide den gamle moren sin
  2. stelle (en del av) kroppen så den holdes ren og sunn
    Eksempel
    • pleie kroppen sin;
    • hun pleier neglene regelmessig
  3. holde noe i god stand
    Eksempel
    • hun pleide bilen med voks;
    • pleie kulturlandskapet
  4. holde ved like;
    Eksempel
    • de pleier kontakt med venner;
    • ha tid til å pleie sine interesser
Artikkelside

ostevoks

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

voks (1) (til å ha) utenpå visse oster til vern mot for eksempel uttørking eller mugg
Artikkelside

myk, mjuk

adjektiv

Opphav

norrønt mjúkr

Betydning og bruk

  1. som lett gir etter for trykk;
    motsatt hard (1)
    Eksempel
    • mykt smør;
    • mykt skinn;
    • jeg sover helst på en myk madrass
    • brukt som adverb:
      • sitte mykt i den nye stolen
  2. Eksempel
    • få en myk overgang til pensjonisttilværelsen
    • brukt som adverb:
      • bilen stoppet mykt
  3. ledig, smidig;
    motsatt stiv (1)
    Eksempel
    • en myk gren;
    • være myk i kroppen
  4. ettergivende, føyelig;
    ydmyk;
    veik
    Eksempel
    • gjøre seg myk;
    • få noen til å bli myk;
    • bli myk som voks
  5. som gjelder følelser og livskvalitet;
    som legger vekt på omsorg for og hensyn til andre
    Eksempel
    • myke verdier

Faste uttrykk

  • myk mann
    mann som (bevisst) går mot den tradisjonelle mannsrollen
  • myke trafikanter
    fotgjengere og syklister
  • mykt stål
    smijern
  • mykt vann
    kalkfattig vann;
    bløtt vann
Artikkelside

mumie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom middelalderlatin, fra arabisk mumiya; av persisk mum ‘bek, voks’

Betydning og bruk

lik som ikke er gått i forråtnelse på grunn av balsamering eller inntørking
Eksempel
  • egyptiske mumier
Artikkelside

mette 2

verb

Opphav

norrønt metta; av mett

Betydning og bruk

  1. gjøre mett, gi mat
    Eksempel
    • brødet metter;
    • ha mange munner å mette;
    • mette en stor familie
    • brukt som adjektiv
      • rømmegrøt er mettende;
      • en mettende saus
  2. fylle, tilfredsstille
    Eksempel
    • lufta var mettet av blomsterduft;
    • markedet er mettet
  3. la et stoff ta opp i seg størst mulig mengde av et annet stoff;
    jamfør mettet (1)
    Eksempel
    • mette bordplata med voks, såpe eller olje
Artikkelside

lys 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk lys; norrønt ljós

Betydning og bruk

  1. utstråling fra sola eller en kunstig lyskilde som gjør omgivelsene synlige;
    tilstand da det er opplyst og klart;
    Eksempel
    • lys og skygge;
    • være ute i lyset
  2. i fysikk: strøm av elektromagnetisk stråling som et menneskeøye kan registrere
    Eksempel
    • lyset går med en fart på 300 000 km i sekundet
  3. Eksempel
    • vi så lyset fra fyret;
    • sitte i lyset fra bålet
  4. Eksempel
    • levende lys
  5. formet masse av stearin, voks, talg eller lignende, med veke som brenner og gir lys (1, 1) når den tennes
    Eksempel
    • støpe lys;
    • sette lyset i staken
  6. elektrisk strøm som gir lys (1, 1) fra lyspære, lampe, lykt eller lignende
    Eksempel
    • legge inn lys;
    • slå av lyset;
    • skru på lyset;
    • tenne lyset
  7. i overført betydning: måte å se ting på;
    synsvinkel
    Eksempel
    • se saken i et nytt lys
  8. dyktig, evnerik person;
    jamfør skolelys

Faste uttrykk

  • brenne et blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenner et blått lys for de storstilte planene
  • brenne lyset i begge ender
    drive seg for hardt
  • føre bak lyset
    narre, lure, villede
  • grønt lys
    • trafikklys som varsler klar bane
    • klarsignal, tillatelse
      • få grønt lys til bygging av gasskraftverk
  • gå opp et lys for
    plutselig forstå sammenhengen
  • kaste lys over
    gjøre forståelig;
    opplyse (2)
    • funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
  • komme fram i lyset
    bli oppdaget eller avslørt
    • til slutt kom de uheldige forholdene fram i lyset
  • rett/rank som et lys
    svært rett
    • hun satt rett som et lys på stolen
  • rødt lys
    stoppsignal
    • få bot for å kjøre på rødt lys
  • se dagens lys
    • bli født
    • bli til virkelighet;
      bli skapt
      • kafeen så dagens lys på 70-tallet
  • se lyset
    få en plutselig innsikt eller overbevisning
  • sette/stille sitt lys under en skjeppe
    (etter Matt 5,15, gammel oversettelse) la være å vise hvor flink eller dyktig en er
  • sitte som et tent lys
    være svært lydhør
Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

voks

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vax

Tyding og bruk

  1. naturleg eller syntetisk, feittliknande stoff som blir mjukt (og smeltar) når ein varmar det opp
    Døme
    • forme noko i voks
  2. i overført tyding:
    Døme
    • vere som voks mellom hendene på ein – vere heilt føyeleg
Artikkelside

vekse

veksa

verb

Opphav

norrønt vaxa

Tyding og bruk

  1. bli større, auke i lengd, høgd, tjukkleik, vidd;
    utvikle seg
    Døme
    • jenta har vakse ti cm på eitt år;
    • lamma veks og trivst;
    • få ei jakke til å vekse i – få ei jakke som er (noko) for stor;
    • vekse seg vakker;
    • arbeidet voks han over hovudet;
    • vekse av seg sjukdomen, unotane;
    • det voks fram ei ny tann;
    • vekse opp i ein god heim;
    • greinene har vakse saman;
    • naglen veks ut att
    • i presens partisipp:
  2. auke i mengd, tal, styrke
    Døme
    • elva veks;
    • medlemstalet veks
      • veksande harme, motvilje
  3. gro, slå rot, trivast, finnast på ein stad
    Døme
    • gulrota veks best i sandjord;
    • eika veks ikkje nordafjells

Faste uttrykk

  • i veksande måne
    når månen blir større
  • vekse att
    bli dekt av vokstrar
  • vekse frå seg
    ikkje vekse meir
  • vekse med oppgåva
    bli meir dugande
  • vekse til
    bli vaksen med kvart
Artikkelside

vokse

voksa

verb

Opphav

av voks

Tyding og bruk

  1. stryke voks på;
    gni, setje inn med voks
    Døme
    • vokse ein tråd;
    • vokse ostane;
    • vokse skiene
  2. fjerne (uynskt) hårvekst ved hjelp av voks
    Døme
    • vokse leggene
Artikkelside

pleie 2

pleia

verb

Opphav

norrønt plega, gjennom dansk pleje; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. passe og stelle eit sjukt eller svakt menneske eller dyr
    Døme
    • pleie dei sjuke;
    • pårørande som pleier sine næraste
  2. stelle (ein del av) kroppen så han held seg rein og sunn
    Døme
    • ein krem som pleier huda
  3. halde noko i god stand
    Døme
    • han pleidde bilen med voks;
    • pleie kulturlandskapet
  4. halde ved like;
    Døme
    • pleie den personlege kontakten med kundane;
    • ta seg tid til å pleie interessene sine
Artikkelside

podevoks

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

blanding av harpiks, talg og voks og liknande som ein smør på sårflatene etter poding (1) for å hindre uttørking
Artikkelside

ostevoks

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

voks (1) (til å ha) utanpå visse ostar til vern mot til dømes uttørking eller mugg
Artikkelside

lys 1, ljos 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dansk lys; norrønt ljós

Tyding og bruk

  1. utstråling frå sola eller ei kunstig lyskjelde som gjer omgjevnadene synlege;
    tilstand da det er opplyst og klart;
    motsett mørker
    Døme
    • lys og skugge;
    • vere ute i lyset
  2. i fysikk: straum av elektromagnetisk stråling som eit menneskeauge kan registrere
    Døme
    • lyset går med ein fart på 300 000 km i sekundet
  3. Døme
    • vi såg lyset frå fyret;
    • sitje i lyset frå bålet
  4. Døme
    • levande lys
  5. Døme
    • slå lys;
    • gjere lys
  6. forma masse av stearin, voks, talg eller liknande, med veike som brenn og gjev lys (1, 1) når han blir tend
    Døme
    • støype lys;
    • setje lys i lysekrona
  7. elektrisk straum som gjev lys (1, 1) frå lyspære, lampe, lykt eller liknande
    Døme
    • leggje inn lys;
    • slå av lyset;
    • skru på lyset;
    • tenne lyset
  8. i overført tyding: måte å sjå ting på;
    synsvinkel
    Døme
    • sjå saka i eit nytt lys
  9. dyktig, evnerik person;
    jamfør skulelys

Faste uttrykk

  • brenne eit blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenn eit blått lys for skyssbåten
  • brenne lyset i begge endane
    drive seg for hardt
  • føre bak lyset
    narre, lure, villeie
  • grønt lys
    • trafikklys som varslar klar bane
    • klarsignal, løyve
      • få grønt lys for å setje i verk planen
  • gå opp eit lys for
    brått skjøne samanhengen
  • kaste lys over
    gjere forståeleg;
    opplyse (3)
    • dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
  • kome fram i lyset
    bli oppdaga eller avslørt
    • overgrepa kom fram i lyset
  • rak/rett som eit lys
    svært rak
    • han sat rak som eit lys på benken
  • raudt lys
    stoppsignal
    • få bot for å køyre på raudt lys
  • setje/stille lyset sitt under ei skjeppe
    la vere å vise kor flink eller dyktig ein er
  • sitje som eit tent lys
    vere svært lydhøyr
  • sjå dagens lys
    • bli fødd
    • bli til røyndom;
      bli skapt
      • jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
  • sjå lyset
    brått forstå eller bli overtydd
Artikkelside

mumie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom mellomalderlatin, frå arabisk mumiya; av persisk mum ‘bek, voks’

Tyding og bruk

lik som på grunn av balsamering eller inntørking ikkje har rotna
Døme
  • egyptiske mumiar
Artikkelside

mette 2

metta

verb

Opphav

norrønt metta; av mett

Tyding og bruk

  1. gjere mett, gje mat
    Døme
    • ha mange munnar å mette;
    • mette ein stor familie;
    • mette seg med laks
    • brukt som adjektiv
      • eit mettande måltid
  2. fylle, stette, tilfredsstille
    Døme
    • lufta var metta med ange;
    • marknaden er metta
  3. la eit stoff ta opp i seg størst mogleg mengd av eit anna stoff;
    jamfør metta (1)
    Døme
    • mette bordplata med voks, såpe eller olje
Artikkelside

industrisamfunn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. samfunn (3), særleg by eller bygd, som har vakse opp rundt ein eller fleire industrielle verksemder;
    Døme
    • industrisamfunna som voks opp rundt dei nye kraftverka
  2. samfunn (2) som har industri som viktigaste næringsveg
    Døme
    • utviklinga frå bondesamfunn til industrisamfunn
Artikkelside
Side 1 av 3