Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

veik, vek

adjektiv

Opphav

norrønt veikr; beslektet med vike (

Betydning og bruk

Eksempel

ha en veik rygg;
veik i knærne;
være veik og sykelig;
ha en veik karakter;
en veik regjering

vike 1

verb

Opphav

norrønt vík(j)a

Betydning og bruk

trekke seg (langsomt) tilbake;
gå til side
Eksempel
- kjøretøy skal vike for trafikk fra høyre;
- natta må vike for dagen;
- hun viker ikke tilbake for å bruke makt;
- vike av fra kursen;
- vike unna, til side(n)
forlate, oppgi
Eksempel
- vike formannsplassen;
- vike prioritet – avstå

Faste uttrykk

ikke fire/vike en tomme
stå fast på standpunktet sitt
på vikende front
på defensiven, i ferd med å gi opp, gi etter eller lignende
epidemien er på vikende front

midt 1

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

sted eller punkt som ligger like langt fra to eller flere ytterpunkter;
mellomste del av noe;
midtpunkt (1)
Eksempel
- en begynnelse, en midt og en slutt;
- brette arket på midten;
- stanga gikk av på midten;
- dele båndet på midten;
- en mynt med hull i midten;
- de vek til side så det ble en åpning i midten
tidspunkt mellom begynnelsen og slutten av et tidsrom
Eksempel
- i midten av neste uke

Nynorskordboka 1 oppslagsord

vek

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

avvik;
bøyg, innsving
Døme
- veket på felekassa
midje, smalliv
del av slått (2 med eige tematisk innhald