Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

vegre

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med norrønt vega ‘kjempe, drepe’

Betydning og bruk

refleksivt:;
sette seg imot, nekte, avslå;
kvi (seg for)
Eksempel
  • vegre seg for å be om hjelp;
  • vegre seg for å stille til valg;
  • ta imot tilbudet etter å ha vegret lenge;
  • vegre å ta til seg næring

skygge unna

Betydning og bruk

trekke seg unna; i overført betydning: unndra seg, vegre seg;
Se: skygge

beslutningsvegring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å vegre seg for å fatte beslutninger;
Eksempel
  • lide av beslutningsvegring

uvegerlig

adverb

Opphav

etter tysk unweigerlich, av vegre, egentlig ‘som en ikke kan vegre seg mot’

Betydning og bruk

Eksempel
  • utryddelse av visse dyrearter vil uvegerlig forstyrre balansen i naturen

unnslå

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tysk entschlagen ‘slå løs’

Betydning og bruk

refleksivt: si nei, vegre seg, avslå
Eksempel
  • ikke unnslå seg når en blir bedt om noe

skygge 3

verb

Betydning og bruk

gjøre seg ubemerket, forlate
Eksempel
  • han skygget alltid unna vanskelighetene

Faste uttrykk

  • skygge banen
    trekke seg bort, fordufte
  • skygge unna
    trekke seg unna; i overført betydning: unndra seg, vegre seg