Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 13 oppslagsord

vaktar

substantiv hankjønn

Opphav

av vakte

Tyding og bruk

person som held vakt, som har tilsyn med, passar noko(n)
Døme
  • banevaktar;
  • fangevaktar;
  • fyrvaktar;
  • vegvaktar;
  • vaktar i dyrehage;
  • vaktarar for sømd og sed

vakte

vakta

verb

Opphav

norrønt vakta, frå lågtysk; av vakt (1

Tyding og bruk

  1. passe på, ha tilsyn med, sjå etter;
    • vakte inngangen;
    • vakte nokon mot farar
  2. refleksivt:
  3. i presens partisipp:
    • vaktande auge

Faste uttrykk

  • vakte på
    halde auge med (nokon)
  • vakte seg for
    halde seg unna (noko)

keeper

substantiv hankjønn

Uttale

kiˊper

Opphav

av engelsk keep ‘halde på’

Tyding og bruk

Døme
  • keeperen kasta seg etter ballen

kjerub

substantiv hankjønn

Opphav

frå hebraisk

Tyding og bruk

himmelsk skapning som vaktar heilage område;
vaktande engel

hesperide

substantiv hokjønn

Opphav

av gresk hesperides, av hespera ‘kveld, vest(en)'

Tyding og bruk

særleg i fleirtal, i gresk mytologi: døtrene til Natta som bur lengst mot vest og vaktar dei gylne epla som gjev evig ungdom

hyrding

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hirðingi

Tyding og bruk

  1. i bibelspråk: vaktar
    Døme
    • Herren er min hyrding, eg manglar ikkje noko
  2. leiar av kyrkjelyd

hauk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haukr, opphavleg ‘ein som grip, fangar’

Tyding og bruk

  1. rovfugl i slekta Accipiter med breie og stutte venger, bøygd og kraftig nebb og lang hale
    Døme
    • hauken flyg over fjellet;
    • han vaktar ungane som ein hauk
  2. i overført tyding: talsmann for ein hard, aggressiv forsvars- og utanrikspolitikk;
    motsett due
    Døme
    • haukane i Washington og Kreml

Faste uttrykk

  • hauk og due
    leik der éin deltakar skal prøve å fange dei andre
  • hauk over hauk
    over ein som er høg og mektig, er det ein som er enda høgare og mektigare
    • statane kjempar hauk over hauk for å sikre eigne interesser

bakspor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. rekkje av spor bak eller i motsett retning av den som har late dei etter seg
    Døme
    • følgje baksporet til bjørnen;
    • elgen vaktar baksporet sitt
  2. i hestesport: startposisjon bak i feltet
    Døme
    • trass bakspor klarte hesten å springe frå dei andre

fangevaktar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: person som vaktar fangar

dørvaktar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som vaktar inngangsdøra til eit lokale;