Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

vakle

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med vagge

Betydning og bruk

  1. stå, gå ustøtt;
    holde på å falle
    Eksempel
    • hun vaklet og falt
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • gå med vaklende skritt;
      • tårnet vakler
    • i overført betydning:
      • regimet har begynt å vakle
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • et styre på vaklende føtter;
      • en vaklende teori
  2. være usikker, ubesluttsom
    Eksempel
    • vakle i en beslutning;
    • vakle mellom to muligheter
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • et vaklende sinn;
      • vaklende rettskrivning

inkonsekvent

adjektiv

Betydning og bruk

ikke konsekvent;
ulogisk, selvmotsigende
Eksempel
  • selskapets praksis er vaklende og inkonsekvent

vegelsinn

substantiv intetkjønn

Opphav

av eldre dansk hvegel ‘vaklende, ustadig’

Betydning og bruk

sjelden: ustadig, skiftende sinn;
ustadighet

vabbe

verb

Opphav

jamfør norrønt vafla ‘gå vaklende’

Betydning og bruk

gå tungt, langsomt og ustøtt, vagge
Eksempel
  • soldatene vabbet omkring i søla

ustø

adjektiv

Betydning og bruk

ikke stø, vaklende, usikker
Eksempel
  • bordet er, står ustøtt;
  • være ustø på foten, hånden;
  • være ustø i rettskrivning

ruglete 1, ruglet 1

adjektiv

Betydning og bruk

ustø, vaklende
Eksempel
  • en ruglete stol