Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

vagge

verb

Opphav

norrønt vaga ‘rugge’; beslektet med veie

Betydning og bruk

  1. bevege seg (langsomt) fra den ene siden til den andre
    Eksempel
    • stå og vagge;
    • vagge med hoftene
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • ha en vaggende gange
  2. gå vaggende;
    Eksempel
    • flodhesten vagget mot oss
Artikkelside

vogge 1, vugge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vagga, av vagge

Betydning og bruk

spedbarnsseng med meier som kan rugges (eller huskes)
Eksempel
  • ligge i vogga;
  • det ble ikke sunget for hennes vugge at hun skulle bli statsminister – en ville ikke ventet det, bakgrunnen hennes tatt i betraktning;
  • vogga hennes stod i Grimstad – hun ble født i Grimstad;
  • Morgedal er skisportens vogge

Faste uttrykk

  • fra vogga til graven
    hele livet
Artikkelside

vabbe

verb

Opphav

jamfør norrønt vafla ‘gå vaklende’

Betydning og bruk

gå tungt, langsomt og ustøtt, vagge
Eksempel
  • soldatene vabbet omkring i søla
Artikkelside

vakle

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med vagge

Betydning og bruk

  1. stå, gå ustøtt;
    holde på å falle
    Eksempel
    • hun vaklet og falt
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • gå med vaklende skritt;
      • tårnet vakler
    • i overført betydning:
      • regimet har begynt å vakle
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • et styre på vaklende føtter;
      • en vaklende teori
  2. være usikker, ubesluttsom
    Eksempel
    • vakle i en beslutning;
    • vakle mellom to muligheter
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • et vaklende sinn;
      • vaklende rettskrivning
Artikkelside