Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

verb

bosette seg i et fremmed land, emigrere

utvandre, emigrere;

verb

gjennom fransk; fra latin ex ‘ut av’ og migrare ‘vandre’

flytte til et annet land;

verb

fra lavtysk

gå (rolig)
Eksempel
- vandre hånd i hånd
- som adjektiv i presens partisipp:
  være et vandrende konversasjonsleksikon – vite alt
dra (fra sted til sted)
Eksempel
- laksen vandrer;
- eventyrene har vandret fra land til land;
- ferdig til å vandre – rede til å dø
- som adjektiv i presens partisipp:
  en vandrende fant
stadig flytte på seg
Eksempel
- birøkteren vandret med kubene sine etter honningtrekket;
- la tankene vandre
- som adjektiv i presens partisipp:
- i fotball:
  vandrende spiss

substantiv hankjønn eller hunkjønn

det å utvandre, emigrasjon