Bokmålsordboka
utvandre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utvandre | utvandrer | utvandra | har utvandra | utvandr!utvandre! |
| utvandret | har utvandret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utvandra + substantiv | utvandra + substantiv | den/det utvandra + substantiv | utvandra + substantiv | utvandrende |
| utvandret + substantiv | utvandret + substantiv | den/det utvandrede + substantiv | utvandrede + substantiv | |
| den/det utvandrete + substantiv | utvandrete + substantiv | |||
Betydning og bruk
bosette seg i et fremmed land, emigrere
Eksempel
- utvandre til Australia