Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

utebli

verb

Opphav

lavtysk utbliven

Betydning og bruk

ikke komme, ikke inntreffe
Eksempel
  • virkningen uteble ikke

bli borte

Betydning og bruk

forsvinne, utebli;
;
Se: borte

uteblivelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å utebli

svikte

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med svike

Betydning og bruk

  1. bøye seg, gi etter
    Eksempel
    • stigen sviktet;
    • grunnen sviktet under føttene;
    • knærne sviktet under meg
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • bygge sine påstander på sviktende grunnlag
  2. slå seg vrang, slå feil
    Eksempel
    • ryggen sviktet;
    • motet sviktet;
    • resonnementet sviktet;
    • alle prognoser sviktet
  3. være troløs (mot), ikke holde løfte
    Eksempel
    • svikte en venn;
    • svikte sine idealer

svenske

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra Sverige
Eksempel
  • gjøre svenske av segstikke av, utebli (egentlig fra tiden under unionen med Sverige: bli svensk statsborger)

borte

adverb

Opphav

norrønt burtu, brottu; jamfør bort

Betydning og bruk

  1. på et sted som ligger mer eller mindre langt fra et utgangspunkt;
    til forskjell fra oppe (1 og nede
    Eksempel
    • arbeide borte på jordet;
    • katten sitter borte ved ovnen;
    • borte bra, men hjemme best
  2. ikke til stede;
    forsvunnet, fraværende
    Eksempel
    • være borte fra arbeid;
    • saksa er blitt borte;
    • hun var og ble borte

Faste uttrykk

  • bli borte på sjøen
  • bli borte
    forsvinne, utebli;
  • borte vekk
    sporløst forsvunnet
    • tyvegodset er borte vekk
  • holde seg borte fra
    ikke bruke
    • holde seg borte fra alkohol
  • ikke være borte
    være dyktig
  • være borte
    bevisstløs
    • han var borte et øyeblikk