Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

urmakar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

handverkar som lagar eller reparerer ur

-makar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -makari, av lågtysk -maker; jamfør make ( og -maker

Tyding og bruk

etterledd i nemning for handverkar;
i ord som buntmakar, salmakar, skomakar og urmakar
etterledd i personnemning der førsteleddet seier kva som blir gjort;
i ord som bråkmakar og juksemakar

klokkemakar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -makar

Tyding og bruk

handverkar som lagar og reparerer klokker (;