Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

uvegerlig

adverb

Opphav

etter tysk unweigerlich, av vegre, egentlig ‘som en ikke kan vegre seg mot’

Betydning og bruk

Eksempel
  • utryddelse av visse dyrearter vil uvegerlig forstyrre balansen i naturen

Nynorskordboka 1 oppslagsord

uvegerleg

adverb

Opphav

etter tysk unweigerlich; av vegre eigenleg ‘som ein ikkje kan vegre seg mot’

Tyding og bruk

som ei klar følgje;
heilt klart, absolutt, nødvendigvis
Døme
  • inflasjonen fører uvegerleg til meir arbeidsløyse