Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
234 treff

Bokmålsordboka 107 oppslagsord

underviser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som gir undervisning, lærer
Artikkelside

undervise

verb

Opphav

etter lavtysk

Betydning og bruk

formidle kunnskap til, lære
Eksempel
  • undervise (elevene) i fransk
Artikkelside

prosektor

substantiv hankjønn

Uttale

prosekˊtor, i flertall prosekˊtorer; prosektoˊrer

Opphav

av middelalderlatin prosecare ‘skjære opp’

Betydning og bruk

universitets- eller høgskolelærer som underviser i anatomi eller patologi
Artikkelside

privatlærer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som underviser en eller noen få personer privat (2, 1)
Artikkelside

mentor

substantiv hankjønn

Uttale

menˊtor, i flertall menˊtorer eller mentoˊrer

Opphav

etter gresk Mentor, navnet på Odyssevs’ venn, som var rådgiver for hans sønn

Betydning og bruk

(eldre og) erfaren person som underviser, rettleder og gir råd;
Artikkelside

kunstskole

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. skole som underviser i kunst (2)
  2. retning innenfor en kunstart;
Artikkelside

faglærer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. lærer som har spesialutdanning i et fag (2)
  2. lærer som underviser i enkeltfag
Artikkelside

fagkrets

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

de fagene en har studert eller underviser i
Eksempel
  • ha fagkretsen geografi, historie og norsk
Artikkelside

lærer

substantiv hankjønn

Opphav

av lære (3

Betydning og bruk

person som underviser noen, særlig elever i skolen
Eksempel
  • være lærer i historie;
  • ansette flere lærere i skolen;
  • hun var den første læreren min i gitarspill
Artikkelside

høyskolelektor, høgskolelektor

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lærer med mastergrad eller tilsvarende som underviser ved en høyskole;
Artikkelside

Nynorskordboka 127 oppslagsord

undervisar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som underviser
Artikkelside

undervise

undervisa

verb

Opphav

frå lågtysk ‘vise til rette’

Tyding og bruk

drive opplæring (av), gje kunnskap (til), lære, instruere, dosere
Døme
  • undervise elevane;
  • undervise i fysikk
Artikkelside

prosektor

substantiv hankjønn

Uttale

prosekˊtor, i fleirtal prosekˊtorar; prosektoˊrar

Opphav

av mellomalderlatin prosecare ‘skjere opp’

Tyding og bruk

universitets- eller høgskulelærar som underviser i anatomi eller patologi
Artikkelside

privatlærar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som underviser ein eller nokre få personar privat (2, 1)
Artikkelside

mentor

substantiv hankjønn

Uttale

menˊtor, i fleirtal menˊtorar eller mentoˊrar

Opphav

etter gresk Mentor, namnet til Odyssevs’ ven, som var rådgjevar for sonen hans

Tyding og bruk

(eldre og) erfaren person som underviser, rettleier og gjev råd;
Artikkelside

teikneskule, teikneskole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skule der ein underviser i (frihands)teikning
Artikkelside

landbrukshøgskule, landbrukshøgskole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

høgskule som underviser i og forskar på landbruksfag
Døme
  • ho har utdanning frå ein landbrukshøgskule i Etiopia
Artikkelside

kunstskule, kunstskole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. skule som underviser i kunst (2)
  2. retning innanfor ei kunstnart;
Artikkelside

fagkrins

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dei faga som ein har studert eller underviser i;
Døme
  • ha fagkrinsen norsk, tysk og historie
Artikkelside

fagkrets

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dei faga som ein har studert eller underviser i;
Døme
  • fagkretsen min er matte, fysikk og kjemi
Artikkelside
Side 1 av 13