Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

undergruppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gruppe innanfor ei større gruppe;

peikeord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: ord som viser til ein bestemt referent i teksten;
undergruppe av determinativ (1;
Døme
  • i frasen ‘denne fuglen’ er ‘denne’ eit peikeord som viser til ‘fuglen’

mengdeord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: ord som viser mengd av eller tal på noko det blir referert til i teksten;
undergruppe av determinativ (1;
Døme
  • i frasen ‘ei fin jakke’ er ‘ei’ eit mengdeord som står til ‘jakke’

familie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin familia ‘familie, hushald’

Tyding og bruk

  1. gruppe med foreldre og barn som ofte er ein husstand
    Døme
    • ein familie på fem;
    • familien Andersen;
    • til Liv og Knut Haug med familie;
    • ha stor familie
  2. personar som er knytte saman gjennom slektskap eller ekteskap
    Døme
    • vere av god familie;
    • eg er i familie med henne;
    • berre den nærmaste familien vart beden i bryllaupet
  3. i botanikk eller i zoologi: gruppe av fleire slekter;
    undergruppe av ein orden (4)
  4. etterkomarar etter eitt avlsdyr
  5. i overført tyding: gruppe av ting eller fenomen som høyrer saman
    Døme
    • i dag er psykiatrien eit akta medlem av den medisinske familien;
    • dei presenterte ein ny familie av mobilar

Faste uttrykk

  • stifte familie
    etablere seg i eigen heim med partnar og få barn

austronesisk

adjektiv

Tyding og bruk

som høyrer til ei undergruppe av språk med kjerneområde på øyane i Søraust-Asia og Stillehavet
Døme
  • austronesiske språk

underklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. lågare samfunnsklasse;
    motsett overklasse
    Døme
    • underklasse og overklasse;
    • vere av underklassen

grein 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grein; samanheng med grine

Tyding og bruk

  1. del av eit tre som veks ut frå stamma;
    grov kvist
    Døme
    • bjørka har svære greiner
  2. noko som liknar på ei grein (2, 1);
    noko som greinar seg ut
    Døme
    • greinene på hornet;
    • ei grein av elva
  3. ei av fleire nedstigande linjer i ei slekt;
    jamfør slektsgrein
    Døme
    • den greina som bur i grannebygda
  4. undergruppe eller område innanfor vitskap, sport, språk eller liknande
    Døme
    • ei grein av kunsten

Faste uttrykk

  • på den grøne greina
    i ein god økonomisk situasjon
  • sage av den greina ein sit på
    sjølv valde at det går gale med ein

eigedomsord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: ord som uttrykkjer eigedomsforhold;
undergruppe av determinativ (1;
Døme
  • i frasen ‘foreldra hans’ er ‘hans’ eit eigedomsord som står til ‘foreldra’

varietet

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin av varius; sjå varia

Tyding og bruk

  1. i biologi: undergruppe av ei art;
    avvikande slag
  2. i språkvitskap: (geografisk, sosialt eller stilistisk avgrensa) art, slag av språk

dyreart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av dyr (1

Tyding og bruk

undergruppe av ei slekt (3)
Døme
  • mammuten er ei utdøydd dyreart