Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 1297 oppslagsord

under 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt undr

Betydning og bruk

overnaturlig hending med betydningsfullt positivt resultat, mirakel

Eksempel

bli helbredet ved et under;
det er ikke noe under – ofte: det er helt rimelig;
det var et Guds under at han klarte eksamen – det var høyst uventet

Faste uttrykk

opp i under over
(være) svært forundret over (noe)

Artikkelside

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, egentlig komparativ av norrønt und ‘under’

Betydning og bruk

lavere enn, lenger nede på en målestokk
Eksempel
- hun bor to etasjer under oss;
- temperaturen holdt seg under null hele måneden;
- hun er under 20 år;
- han står langt under henne (i begavelse, rang eller lignende);
- gifte seg under sin stand
- som adverb:
  skipet gikk under – skipet forliste ; se gå (6);
  gå under i livskampen
(delvis) beskyttet eller skjult av, innunder
Eksempel
- gjemme seg under senga;
- sitte under et tre;
- ligge under dyna;
- svømme under vannet;
- veien står under vann;
- intet nytt under solen;
- en annonse under rubrikken Biler til salgs;
- den ettersøkte går under navnet …
- som adverb:
  her stikker noe under – her er det noe hemmelig eller fordekt
ved (nedre) kanten av
Eksempel
- bo under fjellet;
- komme under land
på baksiden eller innsiden eller undersiden av
Eksempel
- gjemme pengene under lås og lukke;
- ha sørgerender under neglene;
- ha leire under skoene;
- få fast grunn under føttene;
- holde en under armene
i løpet av, ofte om noe som pågår:
Eksempel
- under krigen;
- boka er under trykking
(like) før
Eksempel
- like under jul
behersket av, underlagt (administrativt)
Eksempel
- under hans kommando;
- under trussel om straff;
- seile under norsk flagg;
- dette sorterer, hører (inn) under et annet departement;
- være under tilsyn
- som adverb:
  ligge under for alkohol
ved ord som uttrykker omstendighet:
Eksempel
- under tvil;
- under alle omstendigheter;
- arbeide under press
i faste forbindelser:
Eksempel
- vi betalte alle utgiftene under ett;
- komme under fund med – se fund;
- komme under vær med – se vær (3, 4)

Faste uttrykk

gå under jorda
gå i dekning;
gjemme seg
legge under seg
få herredømme over, ta makt over
sette under tiltale
tiltale rettslig
under ett
samlet

Artikkelside

reproduserbarhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å komme til samme resultat under ulike forhold

Artikkelside

Nav-kontor

substantiv intetkjønn

Opphav

førsteleddet er navnet på offentlig etat, forkorting for ny arbeids- og velferdsforvaltning, med ansvar for arbeidsmarkedstiltak, trygdeytelser og sosialhjelp

Betydning og bruk

kontor i kommuner og bydeler under den offentlige etaten Nav som tilbyr sosiale tjenester

Artikkelside

bruhvelv, brohvelv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hvelv (1) under en bru (1)

Artikkelside

brudepike

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

jente som følger bruden under bryllupet;

jamfør brudesvenn

Artikkelside

brudesvenn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gutt som følger brudgommen under bryllupet;

jamfør brudepike

Artikkelside

brushane

substantiv hankjønn

Opphav

av bruse

Betydning og bruk

vadefugl i snipefamilien der hannen om våren har en stor fjærkrage som den reiser under kamp;
Calidris pugnax
oppfarende person

Artikkelside

brygg

substantiv intetkjønn

Opphav

av brygge (

Betydning og bruk

noe som er under brygging, eller som er brygget

Eksempel

la oss smake på brygget

Artikkelside

brupilar, bropilar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pilar under bru (1)

Artikkelside

Nynorskordboka 1256 oppslagsord

under 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt undr;

Tyding og bruk

overnaturleg hending eller gjerning;
uskjønleg, merkeleg hending med lykkeleg utfall
Døme
- Jesus gjorde under;
- berre eit under kan redde laget frå nedrykk;
- det var eit (Guds) under at vi berga oss;
- bli frisk (som) ved eit under – gen.; sjå unders
undring
Døme
- kome, bli, vere opp i under – svært forundra

Artikkelside

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, eigenleg komparativ av, norrønt und ‘under’; jamfør undre ( og undst

Tyding og bruk

i samanlikning: på eit lågare nivå enn;
lågare enn;
mindre enn
Døme
- temperatur under null;
- 20 m under vassflata;
- ho er under 20 år;
- ho bur to etasjar under meg;
- vere, stå under nokon (i rang, intelligens osv.);
- under hans rang;
- gifte seg under sitt stand;
- under vanleg standard;
- selje noko under innkjøpspris;
- eg sel ikkje for under 1000 kr
i meir allmenn bruk: lågare enn;
nedanfor;
på undersida av
Døme
- liggje under senga;
- krype under bordet;
- betale under bordet – sjå bord (2, 1);
- sitje under eit tre;
- køyre under brua;
- liggje under dyna;
- nå opp under (el. oppunder) taket;
- bjelkane oppe under (el. oppunder) taket;
- bere noko under armen;
- symje under vatn(et);
- vegen står under vatn;
- gå under – søkke; gå til grunne, bli øydelagd;
- gå under jorda;
- sove under berr(an) himmel;
- det er ingenting nytt under sola;
- ha fast grunn under føtene;
- bryte nokon under seg
- som adverb:
  dei (i etasjen) under;
  det ligg noko under – det er noko løynleg el. muffens;
  ha mykje under – ha mykje å rutte med;
  stø (opp) under (kravet);
  skrive under (søknaden);
  setje namnet sitt under (eit skriv)
ved (nedre) kanten av
Døme
- bu under fjellet, åsen;
- kome (nær) under land
på innsida av
Døme
- ha lort under neglene;
- stikke noko (inn) under kleda
dekt eller verna av
Døme
- ha noko under lås og slå;
- dekkje seg under falskt namn;
- under vern av lova
styrt av, underordna, underlagd;
som er rekna til, som høyrer til
Døme
- stå under hans kommando;
- ha mykje folk under seg;
- Noreg under kong Sverre – jamfør tyd. 8;
- slå, leggje under seg nye område;
- segle under norsk flagg;
- dette sorterer, høyrer (inn) under eit anna departement, eit anna kapittel;
- sjå under «Noreg» i leksikonet;
- samle, ta, gjere noko under eitt – i same bolken, operasjonen e l
følgd av;
utsett for;
medrekna;
med (2
Døme
- under tvil;
- under alle omstende;
- under visse vilkår;
- under føresetnad av …;
- arbeide under press;
- setje nokon under tiltale;
- han gjekk under namnet Gulosten
- i uttrykk for noko som er i ferd med å bli gjort:
  boka er under trykking, under revisjon;
  kome, vere under tilsyn av lege;
  vere under oppsikt
om tid: (fram) gjennom, samtidig med
Døme
- under krigen, preika, middagen;
- skaden skjedde under flyttinga

Artikkelside

reproduserbarheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å kome til same resultat under ulike forhold

Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
- leggje duk på bordet;
- leggje barna til faste tider;
- han legg handa mot armlenet
setje frå seg;
plassere i ein viss orden
Døme
- leggje bandasje på såret;
- leggje kabal;
- høna legg egg kvar dag;
- ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
- leggje fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
- leggje veg gjennom dalen;
- leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
- dei legg planar;
- leggje vin
ta vegen, fare;
styre, stemne
Døme
- leggje av stad;
- leggje på sprang;
- skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
- leggje skatt på utbytte;
- dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
- dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
- halde att;
  spare
  legg av eit brød til meg!
- kvitte seg med
  leggje av uvanane
leggje bak seg
- forlate, passere
  leggje fleire mil bak seg;
  leggje fjella bak seg
- gjere seg ferdig med
  prøve å leggje det vonde bak seg;
  dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
- setje bort;
  plassere
  dei la frå seg reiskapen
- bli ferdig med;
  gløyme
  leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
- kome med innvendingar
  det var ikkje råd å leggje imot
- gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd;
leggje opp (1)
leggje inn
- setje inn;
  installere (1)
  leggje inn alarm i huset
- plassere i eller innanfor noko
  han la inn snus;
  ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
  dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
- gje beskjed om;
  melde
  han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
- få til å liggje nede;
  plassere
  leggje ned ein krans;
  leggje ned ein kabel
- gje opp, slutte med
  leggje ned skulen;
  dei la ned drifta
- hermetisere
  leggje ned frukt
- setje fram, hevde
  leggje ned veto;
  aktor la ned påstand om ti års fengsel
- utføre, gjere
  leggje ned arbeid;
  dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til;
byrje med;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
- særleg i idrett: slutte
  han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
- lage masker når ein strikkar eller heklar
  ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større;
auke
leggje på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
- prøve å få tak i
  han legg seg etter kvinnfolka
- prøve å lære seg
  dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
- bli liggjande til sengs
- skaffe seg
  leggje seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
- innta ei liggjande stilling;
  gå til sengs
  leggje seg for å sove;
  ho legg seg sjuk i fire dagar;
  leggje seg inn på sjukehus;
  hunden la seg på golvet
- bli liggjande
  isen legg seg på fjorden;
  snøen har lagt seg på vegane;
  wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
- stilne, spakne
  applausen legg seg;
  stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
- starte ei reise
  leggje ut på ein ekspedisjon;
  dei spurde om vêret før dei la ut
- betale for
  eg kan leggje ut for deg
- setje ut;
  plassere
  leggje ut mat til måkene
- gjere tilgjengeleg
  leggje ut billettar for sal;
  avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna;
jamfør vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med

Artikkelside

Nav-kontor

substantiv inkjekjønn

Opphav

førsteleddet er namnet på offentleg etat, forkorting for Ny arbeids- og velferdsforvaltning, med ansvar for arbeidsmarknadstiltak, trygdeytingar og sosialhjelp

Tyding og bruk

kontor i kommunar og bydelar under den offentlege etaten Nav som tilbyr sosiale tenester

Artikkelside

brygg

substantiv inkjekjønn

Opphav

av bryggje (

Tyding og bruk

noko som er under brygging, eller som er brygd

Døme

ho har laga eit brygg av spennande ingrediensar

Artikkelside

brushane

substantiv hankjønn

Opphav

av bruse

Tyding og bruk

vadefugl i snipefamilien der hanen har ein stor fjørkrage som han reiser under kamp;
Calidris pugnax
oppfarande person

Artikkelside

brupilar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pilar under ei bru (1)

Artikkelside

brukvelv

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

kvelv (1) under ei bru (1)

Artikkelside

brudgomstale

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

tale som brudgomen held til brura (og foreldra til brura) under bryllaupsmiddagen

Artikkelside

Side 1 av 130

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 1297 oppslagsord

under 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

under 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

reproduserbarhet

Betydning og bruk

Nav-kontor

Opphav

Betydning og bruk

bruhvelv, brohvelv

Betydning og bruk

brudepike

Betydning og bruk

brudesvenn

Betydning og bruk

brushane

Opphav

Betydning og bruk

brygg

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

brupilar, bropilar

Betydning og bruk

Nynorskordboka 1256 oppslagsord

under 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

under 2II

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

reproduserbarheit

Tyding og bruk

leggje, legge

leggja, legga

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

Nav-kontor

Opphav

Tyding og bruk

brygg

Opphav

Tyding og bruk

Døme

brushane

Opphav

under 1

under 2

under 1

under 2