Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

tåke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt þoka

Betydning og bruk

  1. (klam) luft fylt med små, svevende vanndråper som danner seg ved avkjøling under duggpunktet, og som gir dårlig eller ingen sikt
    Eksempel
    • tåka ligger tjukk;
    • tåka letter;
    • svare borti tåkai hytt og vær
  2. i astronomi: stjernetåke

tåkelegge

verb

Betydning og bruk

  1. dekke med kunstig tåke, for eksempel ved militære operasjoner
  2. i overført betydning: dekke over, skjule
    Eksempel
    • tåkelegge de faktiske forhold

innhylle

verb

Betydning og bruk

legge omkring;
tilsløre, skjule;
svøpe inn, hylle inn
Eksempel
  • fjellet lå innhyllet i tåke;
  • problemet innhylles i tåkeprat

hilder

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig beslektet med hjell

Betydning og bruk

  1. tynn tåke

NN-fange

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet forkorting for tysk Nacht und Nebel ‘natt og tåke’

Betydning og bruk

politisk fange i tysk konsentrasjonsleir under andre verdenskrig

kystnær

adjektiv

Betydning og bruk

nær en kyst
Eksempel
  • det er fare for tåke i kystnære områder

kondensasjonskjerne

substantiv hankjønn

Opphav

av kondensasjon

Betydning og bruk

liten partikkel som binder seg til vanndamp i fuktig luft og lager tåke eller skyer

havtåke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tåke (1) på havet;

yr 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av yre (1

Betydning og bruk

tett nedbør med ørsmå regndråper (eller snøfnugg)
Eksempel
  • det er spådd tåke, regn og yr

tåkesignalapparat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

apparat (tyfon, sirene, gongong og flere) som varsler tåke