Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
39
oppslagsord
tå
4
IV
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
teie
(
3
III)
Tyding og bruk
trevle opp, løyse opp,
teie
(
3
III
, 1)
Døme
tå (opp) tauet
Artikkelside
tå
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tá
Tyding og bruk
kvar av dei åtskilde, leddelte delane av foten hos menneske og dyr
Døme
skade ei tå
;
stå på tærne (el. på tå) for å rekke opp
;
stiltre seg på tå (el. på tærne) for ikkje å uroe
;
føte seg, gå tå om tå
–
svært sakte
i
overført tyding
:
gå, stå på tærne
el.
stå på tå (hev) for nokon
fremste del av sko
eller
strømpe
Døme
sko med spiss tå
;
ha hol på tåa
framstikkande del av noko
;
hake på hestesko
;
ytste odde på eit nes
Faste uttrykk
frå topp til tå
frå øvst til nedst
lett på tå
gå, føre seg lett
på tå hev
for nokon
: ta ekstra omsyn til
;
varte opp
;
krype for, smiske for
;
òg: skjerpa, vaken
spelarane var på tå hev frå kampstart
trø på tærne
kome for nær innpå einemerka
eller
rettane (til nokon), råke på ømme punkt, støyte, fornærme, krenkje, plage
Artikkelside
tå
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þá
;
samanheng
med
tø
(
2
II)
Tyding og bruk
berr mark
;
telefri jord
Artikkelside
tå
3
III
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
tåen
,
berr
,
telefri
Døme
tå mark
;
det er tidleg tått i år
Artikkelside
tåe
2
II
tåa
verb
Vis bøying
Opphav
av
tå
(
1
I)
Tyding og bruk
bruke
eller
vende tærne
Døme
tåe ut, inn
–
gå med tærne vende utover, innover
Faste uttrykk
tåe seg fram
stiltre seg på tå
Artikkelside
heve
,
hevje
heva, hevja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hefja
,
truleg av
tysk
heben
;
jamfør
dansk
hæve
Tyding og bruk
setje høgare
;
lyfte
Døme
heve glaset
;
heve taktstokken
;
heve taket
;
heve blikket
gjere betre
;
styrke, auke
Døme
heve nivået
brukt som adjektiv:
få ein hevd levestandard
få utbetalt
Døme
heve løn
;
heve ein sum i banken
gjere slutt på
;
oppheve, annullere, bryte
Døme
heve ein kontrakt
;
heve trulovinga
;
heve møtet
Faste uttrykk
heve augebryna
syne skeptisk undring
heve seg over
ikkje bry seg om
han hevde seg over folkesnakket
heve seg
stige
deigen hever seg
;
brystet hevde seg
;
landet har hevt seg etter istida
;
dei høge toppane hever seg over slettelandet
heve stemma
snakke høgare
heve taffelet
ende måltidet
kjenne seg hevd over
kjenne seg betre enn
han kjende seg hevd over mengda
meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
med hevd hovud
stolt, sjølvmedviten
på tå hev
på tærne
stå på tå hev
i skjerpa, vaken tilstand
spelararne var på tå hev frå kampstart
vere hevd over
vere upåverka av
ho er hevd over kritikk
;
dei er hevde over slike løyer
ikkje vere til å ta feil av
dette er hevt over all tvil
Artikkelside
lett på tå
Tyding og bruk
med lette fotrørsler
;
Sjå:
lett
,
tå
Artikkelside
lett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
léttr
Tyding og bruk
som har etter måten lita vekt
;
motsett
tung
(1)
Døme
ei lett bør
;
han er blitt fleire kilo lettare det siste året
;
vere kledd i lette sommarklede
makeleg
(2)
;
enkel
;
motsett
vanskeleg
Døme
eit lett arbeid
;
vere eit lett bytte for nokon
;
det er det lett for deg å seie!
dei er lette å lure
svak, mild
;
liten
Døme
dei fekk ei lett straff
;
det var lett regn under turen
;
eg åt berre eit lett måltid før eg la meg
;
dei fekk berre lett feber og litt hoste
brukt som adverb: til ein viss grad, litt
Døme
kjøtet skal brunast lett
;
elevane var lettare forvirra etter forklaringa
;
han vart berre lettare skadd
sorglaus
,
glad
(
2
II
, 1)
Døme
ha eit lyst og lett sinn
utan å anstrengje seg
;
naturleg
(5)
Døme
gå med lette steg
brukt som adverb:
samtala glei lett
om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
brukt som
adverb
: utan særleg grunn
eller
påverknad
Døme
ho blir lett sint
Faste uttrykk
bli vegen og funnen for lett
bli vurdert og avvist
ha lett for det
ha gode evner
;
vere oppvakt
lett bris
svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
lett musikk
musikk som ikkje er krevjande
;
underhaldningsmusikk
lett om hjartet
glad til sinns, utan uro i seg
lett på foten
stø og rask i gonga
;
snarføtt
lett på handa
som gjer noko varleg og nøye
lett på tå
med lette fotrørsler
lett som ei fjør
med veldig låg vekt
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
ta lett på
handsame eller vurdere overflatisk
ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene
Artikkelside
mønstre
mønstra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
mønster
Tyding og bruk
sjå nøye på
;
granske kritisk
;
inspisere
,
kontrollere
(1)
Døme
kongen mønstrar troppane
;
han mønstra henne frå topp til tå
stille opp med
;
rå over
;
samle
(1)
Døme
trønderane kunne mønstre 19 deltakarar i konkurransen
tilsetje i teneste på fartøy
;
hyre
(
5
V)
;
ta teneste på fartøy
Faste uttrykk
mønstre av
gå frå borde
;
slutte i teneste på fartøy
ho mønstra av i Hamburg
mønstre på
ta hyre
;
gå om bord
han mønstra på som 16-åring
Artikkelside
frå
1
I
,
ifrå
preposisjon
Opphav
norrønt
frá, ífrá
;
same opphav som
fram
Tyding og bruk
brukt for å gje utgangspunkt ved stad
eller
rom
;
med utgangspunkt i
Døme
reise frå Bodø
;
trafikken frå fjellet
;
kome frå jobb
;
samle seg frå alle kantar
;
frå kontoret ser eg heile byen
brukt som adverb
sparke frå
;
båten driv frå
ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, storleik, intervall
Døme
frå Lindesnes til Nordkapp
;
frå ende til annan
;
frå topp til tå
;
frå hand til munn
;
20 m frå huset
;
prisar frå 10 kr og oppover
;
frå dei eldste til dei yngste
ved utgangspunktet for tid
Døme
frå 1. mai til 1. juli
;
frå gammalt av
;
frå da av tok eg heller bussen enn å gå
;
frå først til sist
;
frå først av var det slik
;
frå æve til æve
ved utvikling, endring
Døme
vekse frå gut til mann
;
frå det kjende til det ukjende
med opphav, årsak, grunnlag
eller
kjelde i
Døme
vere frå landet
;
stamme frå apane
;
funn frå Egypt
;
boka hennar frå 1959
;
snøen frå i fjor
;
helse frå nokon
;
ordre frå høgaste hald
;
arve frå ein onkel
;
få hjelp frå vener
;
høyre sladder frå nokon
;
blø frå såret
;
snakke frå levra
;
fritt omsett frå tysk
brukt som
adverb
ein kan lure kvar dette kjem frå
med fjerning, åtskiljing, skilje
eller
avstand i høve til
Døme
reise frå gard og grunn
;
han reiste seg frå stolen
;
rømme frå fengselet
;
vere borte frå arbeidet
;
setje frå seg nøklane
;
bordet står noko frå veggen
;
halde nokon frå å gjere noko
;
ta ei klokke frå kvarandre
;
vere skild frå nokon
;
seie frå seg retten
;
kople av frå maset
;
sovne frå lyset
brukt som adverb
dei skadelidne må melde frå
;
denne summen skal du trekkje frå
Faste uttrykk
falle frå
døy
forlate, svikte
;
slutte
frå eller til
utan stor skilnad i den eine
eller
andre retninga
vi kan ikkje gjere stort frå eller til
frå seg
ukontrollert, styrlaus, galen; i uvit
dei vart frå seg av sinne
frå tid til anna
somtid, av og til
slike ting skjer frå tid til anna
frå vitet
utan evne til å tenkje
eller
handle rasjonelt
støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
frå … til …
brukt til å syne spenn i tid, omfang
eller
anna
utstillinga er open frå laurdag til måndag
;
isen er frå ti til tjue cm tjukk
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
til og frå
fram og tilbake
til skilnad frå
ulikt, i motsetnad til
til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus
til å kome frå
brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan unngå noko
det er ikkje til å kome frå at språk kan vere vanskeleg
vekse frå
bli for stor for
slikt hadde dei vakse frå
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100