Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 167 oppslagsord

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

  1. som har (etter måten) høg vekt; motsett lett (1)
    Døme
    • baktung;
    • framtung;
    • vere tung som bly;
    • ei tung bør;
    • pakken er for tung å bere;
    • stein er tyngre enn vatn;
    • eg er (den) tyngst(e) av oss;
    • kor tung er du?
    • tunge metall;
    • tungt artilleri, skyts;
    • eit tungt lyft;
    • bere tungt;
    • vere tungt lasta;
    • båten ligg tungt i sjøen;
    • gå med tunge steg
  2. Døme
    • tunge fjell heng over garden;
    • tunge skyer;
    • tunge oljartjukke, seige;
    • tung staving, taktdelmed sterkt trykk;
    • tung svevn, russterk, fast;
    • sove tungt
  3. tyngjande, trykkande
    Døme
    • tung luft;
    • tungt vêr;
    • tunge skattar;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret kviler tungt på han;
    • nederlaget fell dei tungt for brystet;
    • kjenne seg så tung for brystetkjenne eit trykk, vere tungpusta
  4. Døme
    • vere tung i kroppen, i hovudet
  5. treg (til å fungere), sein, hard, vanskeleg
    Døme
    • rifla er tung på avtrekkjaren;
    • båten er tung å ro;
    • maskinen, arbeidet går tungt;
    • puste tungt;
    • tungt føre;
    • banen er tung etter regnet;
    • tungt språk, tung stilomstendeleg, innfløkt, lite ledug og munnleg;
    • tung musikksein og vanskeleg;
    • tung kost, mattungmeltande;
    • tungt fordøyeleg mat, stoff;
    • ha tungt for å lære, skjøne;
    • vere tung i oppfatninga;
    • vere tung å få til å gjere noko;
    • han er så tung å be
  6. Døme
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • ein tung bakke;
    • slite tungt;
    • det er tungt å vedgå feil;
    • tung lagnad, saknad, sorg;
    • fem tunge krigsår
  7. Døme
    • hugtung;
    • sorgtung;
    • han er tung å vere saman med;
    • tung til sinns, til motes, i hugen;
    • eit tungt lynne;
    • gjere noko med tungt hjarte;
    • gå med tunge tankar;
    • ha tunge stunder;
    • ikkje ta det så tungt!
    • sjå tungt på ein;
    • ei tung tidend

Faste uttrykk

  • ha tungt for det
    vere sein til å lære el. arbeide
  • sitje tungt i det
    ha det stridt (økonomisk)
  • tung i sessen
    treg, sein
  • tung sjø
    (sjø med) store, kraftige bølgjer
  • tungt narkotikum
    sterkt rusmiddel
  • tungt stoff
    innhald, stoff som er vanskelegå forstå

brutal

adjektiv

Opphav

frå fransk; av latin brutus ‘tung, dum, kjenslelaus’

Tyding og bruk

(5, 4), omsynslaust hard
Døme
  • brutal framferd
  • brukt som adverb:
    • handle brutalt

dukkarhjelm, dykkarhjelm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hjelm (1) for dykkarar som dekkjer heile hovudet, med ventil til å regulere brukt luft og oppdrift
Døme
  • dukkarhjelmen er stor og tung

plump 2

adjektiv

Opphav

av plump (3

Tyding og bruk

  1. tung, klossete;
    uformeleg
    Døme
    • eit stort og plumpt dyr
  2. grov (3, 5), taktlaus
    Døme
    • ein plump og rå person;
    • plump humor

kompakt

adjektiv

Opphav

frå latin , av compingere ‘samanføye’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kompakt snø
  2. om framstilling: samantrengd, tung (6)
    Døme
    • boka gjev ei kompakt framstilling av hendingane
  3. utan overflødig plass;
    forminska
    Døme
    • ein kompakt bil

overlast

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. for stor eller for tung last
    Døme
    • lastebilen hadde fem tonn i overlast
  2. Døme
    • lide overlast

tungvinn, tungvint

adjektiv

Opphav

av -vinn

Tyding og bruk

  1. tung å bruke, arbeidskrevjande, ulagleg, upraktisk, omstendeleg, gammaldags
    Døme
    • tungvinn reiskap;
    • tungvinn ordning;
    • tungvinn gardsdrift;
    • ikkje gjer det så tungvint
  2. Døme
    • tungvint terreng
  3. om person: tung og sein i rørslene

liks

substantiv hankjønn

Opphav

av svensk lix, kortform av läsbarhetsindex

Tyding og bruk

mål på kor lett eller tung ein tekst er å oppfatte

motorsykkel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

større tohjula køyretøy med kraftig motor
Døme
  • tung motorsykkel;
  • lette motorsyklar

byrd 1, byrde

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt byrðr; samanheng med bere (3

Tyding og bruk

  1. noko som ein ber;
    så mykje som ein greier å bere i ein gong
    Døme
    • bere ei tung byrd;
    • leggje opp ei byrd
  2. i overført tyding: noko som tyngjer;
    Døme
    • ei tung byrd fall av henne

Faste uttrykk

  • leggje byrder på
    utsetje for påkjenning;
    tyngje
    • regjeringa må ikkje leggje for store byrder på næringslivet
  • lette byrda for
    gjere det lettare for
    • vi får prøve å lette byrda for medmenneska våre
  • liggje til byrd
    vere til bry eller belasting
    • ho hjelpte til med husarbeidet slik at ho ikkje låg til byrd
  • vere til byrd for
    skape bry, utgifter for
    • han vil ikkje vere til byrd for nokon