Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 31 oppslagsord

tropp

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom eldre tysk, frå gammalfransk trop, eigenleg germansk ord; same opphav som trupp

Tyding og bruk

  1. underavdeling av militært kompani, batteri eller liknande
    Døme
    • geværtropp;
    • kommandotropp;
    • stille opp troppen
  2. i fleirtal: militære styrkar
    Døme
    • sende troppar inn i byen;
    • fiendtlege troppar
  3. speidaravdeling av fleire patruljar
    Døme
    • speidartropp
  4. Døme
    • den norske (VM-)troppen;
    • kome i samla tropp
    • i fleirtal:
      • samle, mønstre troppane
Artikkelside

troppe

troppa

verb

Opphav

av tropp (2

Tyding og bruk

i samband med adverb:
Døme
  • troppe opp i full mundur

Faste uttrykk

  • troppe av
    gå av vakt; slutte tenesta
  • troppe inn
    marsjere inn, rykkje inn
  • troppe opp
    møte opp, møte fram, kome (gjerne med ei viss oppsikt)
  • troppe på
    gå på vakt; byrje (vakt)tenesta
Artikkelside

pelotong

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk ‘flokk, avdeling’

Tyding og bruk

  1. om eldre eller utanlandske forhold: underavdeling av kompani;
  2. avdeling (av soldatar) som avrettar med skyting;
Artikkelside

irregulær

adjektiv

Opphav

jamfør ir- og regulær

Tyding og bruk

Døme
  • irregulær krigføring i det okkuperte Noreg

Faste uttrykk

  • irregulær tropp
    tropp som ikkje høyrer til den vanlege krigsmakta
Artikkelside

irregulær tropp

Tyding og bruk

tropp som ikkje høyrer til den vanlege krigsmakta;
Artikkelside

olympiatropp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tropp (2, 4) som er med i dei olympiske leikane
Artikkelside

landslagstropp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tropp (2, 4) som er teken ut til å representere landet sitt i ein landskamp
Døme
  • ta ut landslagstroppen til EM
Artikkelside

kommandere

kommandera

verb

Opphav

gjennom fransk commander, frå mellomalderlatin, frå latin con- og mandare ‘overlate’; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. påleggje nokon å gjere noko;
    gje ordre;
    Døme
    • eg let meg ikkje kommandere
  2. ha kommando (2) over
    Døme
    • kommandere ein tropp
Artikkelside

kommandotropp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lettvæpna militæravdeling med sjølvstendige oppdrag;
tropp (2, 1) med kommandosoldatar
Artikkelside

elitetropp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 4