Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

trone 2

verb

Betydning og bruk

sitte og ruve, dominere
Eksempel
  • han tronet ved enden av bordet;
  • fjellet troner over dalen
Artikkelside

trone 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gresk ‘stol, trone’

Betydning og bruk

  1. kostbar, utsmykket stol (plassert på en forhøyning) for høytstående person, regjerende fyrste, pave eller lignende, særlig i overført betydning:
  2. i religiøst språk:
    Eksempel
    • for tronen – foran Gud (på dommedag)

Faste uttrykk

  • bestige tronen
    overta øverste fyrstelige tittel og myndighet i et land
  • sitte på tronen
    ha kongstittel og kongsmakt
Artikkelside

pretendent

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør pretendere

Betydning og bruk

person som gjør krav på noe, særlig om person som gjør krav på en trone;
Artikkelside

kongehus

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

personer av kongeslekt som har arverett til en trone
Eksempel
  • høre til kongehuset
Artikkelside

kongetrone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • sitte på kongetronen
    ha kongemakten
Artikkelside

sitte på tronen

Betydning og bruk

ha kongstittel og kongsmakt;
Se: trone
Artikkelside

bestige tronen

Betydning og bruk

overta øverste fyrstelige tittel og myndighet i et land;
Se: trone
Artikkelside

tronpretendent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som gjør krav på en trone, kongsemne
Artikkelside

tronhimmel

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Thronhimmel

Betydning og bruk

lite tak over trone (1
Artikkelside

tronfølge

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Thronfolge; av følge (1

Betydning og bruk

  1. rett (2 til å overta trone
    Eksempel
    • prinsen frasa seg tronfølgen
  2. rekkefølge for tronarvinger
    Eksempel
    • hun er nummer sju i tronfølgen
Artikkelside
Side 1 av 2