Bokmålsordboka
pretendere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å pretendere | pretenderer | pretenderte | har pretendert | pretender! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
pretendert + substantiv | pretendert + substantiv | den/det pretenderte + substantiv | pretenderte + substantiv | pretenderende |
Uttale
pretandere; pretangdereOpphav
gjennom fransk; fra latin ‘strekke fram’Betydning og bruk
gjøre krav på;
gi seg ut for
Eksempel
- forfatteren pretenderer ikke å gi en uttømmende analyse av saken