Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

trakk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt traðk n, traðkr m

Tyding og bruk

  1. det å trakke;
    gang att og fram;
    Døme
    • eit stendig trakk utanfor døra;
    • eit fælt trakk av turistardvs stor ferdsel
  2. Døme
    • trakk etter haren

trakke

trakka

verb

Opphav

av trø (3

Tyding og bruk

  1. trampe, trø (3 (vedhaldande på same staden)
    Døme
    • hesten stod og trakka og ville av stad;
    • trakke ned graset;
    • trakke oppi noko;
    • trakke ein på tærnesjå (1, 1)
    • vere i stadig rørsle att og fram
      • gå og trakke i dørene
    • i overført tyding:
      • trakke i salatenkome inn på eit ømtolig emne på ein lite høveleg måte
  2. lage til med tramping, trøding
    Døme
    • trakke veg i snøen;
    • trakke høylasset;
    • trakke unnarennet i ein hoppbakke

Faste uttrykk

  • ikkje la seg trakke på
    hevde seg trass i dårleg behandling

kutrakk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tråkk 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. tramping, gåing (1, trakk
    Døme
    • det er mykje tråkk i dørene;
    • høyre tråkk
  2. opptrakka veg, stig
    Døme
    • følgje eit tråkk

tråkk 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med trakk, tre (6, trø (1; trø (3 og trå (4

Tyding og bruk

  1. stad der det er trakka mykje
  2. gardsplass, tun (nærmast trammen)
    Døme
    • gå ut på tråkka

trø 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt troð i samansetningar

Tyding og bruk

(stadig) trakking
Døme
  • graset toler ikkje trø;
  • det blir mykje trakk og trø

tramp 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tramp og trakk
  2. kraftig trakk;
    Døme
    • gå i tunge tramp over golvet