Avansert søk

1391 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

til dømes

Betydning og bruk

for å nevne et døme;
for eksempel;
forkortet t.d.;
Se: døme

t.d.

forkorting

Betydning og bruk

for til dømes

døme

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt dǿmi, av dømme

Betydning og bruk

et enkelt tilfelle som illustrerer en allmenn regel, representerer en gruppe eller lignende;
Eksempel
  • gi døme på noe;
  • et typisk døme

Faste uttrykk

  • til dømes
    for å nevne et døme;
    for eksempel;
    forkortet t.d.

Nynorskordboka 1388 oppslagsord

til dømes

Tyding og bruk

for å nemne eit døme;
for eksempel;
forkorta t.d.;
Sjå: døme

reseptor

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin receptor ‘mottakar’

Tyding og bruk

  1. bindeledd i cellemembran eller inne i cella for signalmolekyl, til dømes hormon og virus
  2. sansecelle som reagerer på til dømes lys og lyd

retriever

substantiv hankjønn

Uttale

retriˊver

Opphav

frå engelsk, av retrieve ‘finne att, apportere’

Tyding og bruk

samnemning for ein del apporterande hunderasar, til dømes golden retriever og labrador retriever;
jamfør apportere

retrofleks 2

adjektiv

Opphav

frå latin, av retroflectere ‘bøye tilbake’

Tyding og bruk

om språklyd: som blir uttalt med tungespissen mot den bakre delen av tannryggen eller mot den harde ganen;
Døme
  • tjukk l i ‘gard’, til dømes i austnorske målføre, er ein retrofleks lyd

resipient

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. vassdrag, havområde eller luftrom som tek mot utslepp av forureiningar
  2. mottakar av til dømes blod eller eit nytt organ
  3. kar med fortynna luft som blir brukt til å transportere kornete masse gjennom røyrleidningar

brunevare, brunvare

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: elektriske artiklar, til dømes radioar og fjernsyn;
til skilnad frå kvitevare

brevsamling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samling av brev, til dømes frå kjende personar
Døme
  • Ibsens brevsamling;
  • ei privat brevsamling

brennolje

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

samnemning på flytande brennstoff som til dømes kan vere destillasjonsprodukt av råolje (bensin, petroleum), syntetisk bensin eller sulfittsprit

brennar

substantiv hankjønn

Opphav

av brenne (2

Tyding og bruk

  1. person (til dømes i industrien) som tilverkar noko ved brenning
  2. apparat som varmar opp rom ved å nytte olje, kol, gass eller liknande som brennstoff
    Døme
    • treflis blir mata inn i brennaren
  3. apparat til å brenne (2, 3) med
  4. del av lampe, reiskap eller liknande der logen kjem fram
    Døme
    • flammene frå primusen strøymer ut frå brennaren

broderfolk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av broder

Tyding og bruk

folk (1) i høve til eit anna folk som det er nærskyldt med, til dømes i språk og kultur
Døme
  • vårt svenske broderfolk