Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

testamentere

verb

Betydning og bruk

gi som arv ved testament
Eksempel
  • testamentere sin formue til noen

testament, testamente 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt testament; fra latin av testari ‘bevitne’

Betydning og bruk

  1. skriftlig erklæring der en bestemmer hva som skal skje med det en etterlater seg
    Eksempel
    • skrive testament;
    • tilgodese noen i testamentet sitt
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • NNs politiske testament

testamente 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra hebraisk; brukt som gjengivelse av gresk diatheke ‘pakt’

Betydning og bruk

hver av de to hoveddelene av Bibelen
Eksempel
  • Det gamle og Det nye testamente

konfirmasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin ‘bekrefte’; jamfør konfirmere

Betydning og bruk

  1. kirkelig seremoni der ungdommer etter en opplæringstid stadfester sin dåpspakt
  2. alternativ ikke-kristen seremoni som markerer overgangen fra barndom til voksenliv
  3. i jus: offisiell stadfestelse
    Eksempel
    • konfirmasjon av testamenter

Faste uttrykk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

testamentere

testamentera

verb

Opphav

mellomalderlatin testamentare; av testament (1

Tyding og bruk

  1. gje som arv ved testament (1, 1)
    Døme
    • testamentere formuen sin til noko(n)
  2. etterlate