Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

tagal

adjektiv

Opphav

norrønt þagall, þǫgull; av teie (2

Tyding og bruk

som taler lite;
teiande
Døme
  • vere, bli tagal;
  • gå tagal

lyd 3

adjektiv

Opphav

norrønt hljóðr ‘tagal, still’; samanheng med lyd (1

Tyding og bruk

  1. med klar lyd;
    lett å høyre;
    Døme
    • ei lyd bjølle
    • brukt som adverb:
      • snakke høgt og lydt
  2. som er slik at lydar høyrest godt;
    dårleg lydisolert
    Døme
    • det er lydt i huset
  3. Døme
    • lydt vêr;
    • det er lydt i kveld

inneslutta

adjektiv

Tyding og bruk

som held tankane sine for seg sjølv;
tilbakehalden, utilnærmeleg, tagal
Døme
  • han vart enda meir inneslutta enn før

østers

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk östers, fleirtal av öster, jamfør norrønt óstra f; gjennom latin ostrea eller ostreum frå gresk ostreon

Tyding og bruk

  1. musling(familie);
    Ostreidae
  2. (art) musling som er etande og smakar godt;
    Ostrea edulis
    Døme
    • stum som ein østersheilt tagal

tyst

adjektiv

Opphav

truleg samanheng med norrønt tvistr ‘still, sorgfull’

Tyding og bruk

Døme
  • sitje så tyst;
  • alt er så tyst omkring meg

teie 2

teia

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þegja

Tyding og bruk

  1. bli tagal;
    slutte å snakke eller gje lyd frå seg
    Døme
    • dei tagde brått, ei stund;
    • tei still!
    • hunden, fela tagde
    • refleksivt:
      • teie seg;
      • teie dykk no!
  2. vere tagal;
    la vere å snakke (om) eller gje lyd frå seg;
    ikkje tale eller uttale seg (om)
    Døme
    • teie om uretten;
    • den som teier, han samtykkjer
  3. vere fåmælt, ordknapp
  4. halde tett, halde på ein løyndom, løyne
    Døme
    • teie med det ein veit;
    • teie om noko

Faste uttrykk

  • teie i hel
    kjøve, kue (nokon) med medvite ikkje å nemne noko(n)

taus 2

adjektiv

Opphav

dansk tavs, samanheng med II teie

Tyding og bruk

tagne

tagna

verb

Opphav

norrønt þagna

Tyding og bruk

bli tagal

tagnad

substantiv hankjønn

Opphav

sjå tagal

Tyding og bruk

stum

adjektiv

Opphav

lågtysk; samanheng med stamme (3

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan eller vil snakke
    Døme
    • vere fødd stum;
    • stum som ein østersheilt tagal, uvillig til å snakke
  2. utan ord
    Døme
    • det låg ei stum bøn i auga hennar;
    • stum sorg
  3. som ikkje blir uttalt
    Døme
    • t er stum i pronomenet «det»